Planting og formering av knollbegonia er en prosess som krever tålmodighet, men som gir stor glede når de første skuddene viser seg. Det hele starter med de sovende knollene som har ligget mørkt og tørt gjennom hele vinteren. For å vekke dem til live på riktig måte må man skape et miljø som etterligner naturens egen vårløsning. Denne artikkelen vil gi deg de profesjonelle teknikkene som trengs for å lykkes med både nyplanting og produksjon av egne planter.

Forberedelse av knollene før planting

Den ideelle tiden for å starte knollene innendørs er i slutten av februar eller begynnelsen av mars for de fleste nordiske forhold. Før man setter dem i jord, bør hver enkelt knoll inspiseres nøye for å sikre at de er sunne og uten tegn til råte. En god knoll skal føles fast og tung når man holder den i hånden, nesten som en liten potet. Hvis man finner myke partier, bør disse skjæres bort med en steril kniv og såret bør få tørke før planting.

Før selve plantingen kan det være gunstig å bløtlegge knollene i lunkent vann i en time eller to for å rehydrere dem. Dette gir dem en raskere start og hjelper de små vekstpunktene med å bryte gjennom den tørre overflaten. Man må imidlertid passe på at vannet ikke er for varmt, da dette kan skade de sensitive cellene i knollen. Etter bløtleggingen er de klare for å legges i sitt første vekstmedium for sesongen.

Plasseringen av knollen i jorden er avgjørende for at den skal spire riktig vei uten å råtne. Knollbegonia har en karakteristisk form der den ene siden er litt hul eller innhult, og det er her vekstpunktene sitter. Denne hule siden skal alltid vende oppover, mens den buede siden skal ligge ned mot jorden. Man bør bare trykke knollen lett ned i jorden slik at den øverste kanten er synlig eller bare dekket av et tynt lag med jord.

Når knollene er plassert i sine startpotter, trenger de en jevn temperatur på rundt tyve grader for å begynne spiringen. Det er viktig å ikke vanne for mye i denne fasen, da knollen ennå ikke har utviklet røtter som kan ta opp fuktigheten. Jorden skal bare holdes lett fuktig, nesten som en utvringet svamp, for å unngå muggdannelse. Tålmodighet er nøkkelen her, da det kan ta flere uker før de første røde eller grønne spirene viser seg.

Valg av jord og pottetype

Valget av jordmedium har en direkte innvirkning på hvor godt røttene utvikler seg og hvor sunn planten blir. En luftig og veldrenert jordblanding er det aller beste for begoniaer, da de hater å stå med «våte føtter». Man kan med fordel blande inn litt perlitt eller småstein i vanlig plantejord for å øke oksygentilgangen til røttene. Dette forhindrer at jorden pakker seg for tett og kveler de fine sugerøttene som planten er avhengig av.

Når det gjelder valg av krukker, er både plast og leire gode alternativer, men de har ulike egenskaper som man må ta hensyn til. Leirpotter «puster» bedre og hjelper til med å fordampe overflødig fuktighet, noe som er en fordel hvis man har en tendens til å vanne for mye. Plastpotter holder derimot bedre på fuktigheten, noe som kan være praktisk i varme perioder der fordampingen er stor. Uansett materiale er det helt avgjørende at potten har gode dreneringshull i bunnen.

Størrelsen på potten bør tilpasses knollens størrelse, slik at det ikke blir for mye uutnyttet jord rundt den. For mye ledig jord kan føre til at vannet blir stående og blir surt, noe som hemmer rotveksten betydelig. Man kan starte i små potter og heller potte om til større beholdere etter hvert som planten vokser til. Dette gir deg også bedre kontroll over fuktighetsnivået i det kritiske tidlige stadiet av veksten.

Før man gjenbruker gamle potter, er det svært viktig å vaske dem grundig med såpevann eller en mild klorløsning. Gamle jordrester kan inneholde sykdomsfremkallende soppsporer eller egg fra skadedyr som bare venter på en ny vert. En ren start er en av de enkleste og mest effektive måtene å forebygge problemer på senere i sesongen. Profesjonelle gartnere slurver aldri med hygienen når det kommer til utstyr og potter.

Formering ved hjelp av frø

Formering av begonia fra frø er en utfordrende, men utrolig givende oppgave for den erfarne gartneren. Frøene til knollbegonia er ekstremt små, nesten som fint støv, og krever derfor en veldig forsiktig håndtering. Man bør så dem på overflaten av en fin såjord uten å dekke dem til, da de trenger lys for å spire. En jevn temperatur og høy luftfuktighet er nødvendig for at de små frøene skal klare å bryte ut av skallet.

Bruk av et minidrivhus eller en plastpose over såbrettet kan hjelpe til med å holde fuktigheten stabil i spireperioden. Det er viktig å lufte litt hver dag for å unngå at det dannes mugg på jordoverflaten, noe som raskt kan drepe de små spirene. Vann bør tilføres nedenfra ved å sette såbrettet i et kar med vann, slik at man ikke skyller bort de mikroskopiske frøene. Lysrør eller annet plantelys er ofte nødvendig for å gi de små plantene nok energi i de mørke vintermånedene.

Når de små plantene har fått sitt første sett med ekte blader, er de klare for den første priklingen. Dette er en tålmodighetsprøve som krever en stødig hånd og kanskje en liten pinsett for å flytte de skjøre småplantene. De bør settes over i egne små rom i et brett eller små potter med næringsrik jord. Det tar tid før frøformerte planter blir store, så man må starte tidlig på vinteren for å få blomstring samme sommer.

Selv om det er tidkrevende, gir frøformering muligheten til å få frem helt unike fargekombinasjoner og former. Man vet aldri helt nøyaktig hvordan avkommet vil se ut hvis man har samlet frø fra egne planter i hagen. Dette elementet av overraskelse er noe av det som gjør frøformering så spennende for mange planteelskere. Det gir en dypere forståelse for hele plantens livssyklus, fra det minste frø til den største blomst.

Vegetativ formering og deling

Den enkleste metoden for å få flere planter av en favorittsort er å dele store, eldre knoller om våren. Når knollen har begynt å spire og man ser flere tydelige vekstpunkter, kan man forsiktig skjære den i flere biter. Hver del må ha minst ett sterkt skudd og en god porsjon av knollen for å ha nok energi til å etablere seg. Bruk en skarp, ren kniv for å få rene snittflater som gror raskere og har mindre risiko for infeksjon.

Etter deling er det viktig å la snittflatene tørke i et døgn eller to før de legges i jord for å danne en beskyttende hinne. Man kan også dyppe snittflatene i litt kullstøv eller et soppdrepende middel for ekstra sikkerhet mot råte. De nye delene plantes deretter på samme måte som vanlige knoller, men vær ekstra påpasselig med vanningen i starten. Snart vil de utvikle egne rotsystemer og vokse opp som selvstendige, identiske kopier av morplanten.

Stiklinger er en annen effektiv måte å formere begonia på i løpet av forsommeren når veksten er på topp. Man tar et skudd med to til tre bladpar og fjerner de nederste bladene før man setter det i fuktig jord eller vann. Ved å bruke et rotfremmende middel kan man øke suksessraten betraktelig og få røttene til å utvikle seg raskere. Stiklinger bør stå lunt og lyst, men ikke i direkte sollys mens de danner sine første røtter.

En stor fordel med vegetativ formering er at man er garantert at de nye plantene får nøyaktig de samme egenskapene som forelderen. Dette er spesielt viktig hvis man har en spesiell sort med uvanlig farge eller blomsterform som man ønsker å bevare. Over tid kan man bygge opp en hel samling av sine favoritter uten store kostnader, kun ved hjelp av litt tid og riktig teknikk. Det gir en stor mestringsfølelse å se en liten stikling vokse opp til en stor og blomstrende plante.