Å plante en japansk magnolia er en investering i fremtiden som krever både planlegging og presisjon for å sikre at treet får en god start. Den ideelle tiden for planting er enten tidlig om våren før sevjen begynner å stige, eller om høsten når jorda fortsatt er varm, men planten er på vei inn i dvale. Siden magnoliaer har svært sensitive røtter som er kjøttfulle og skjøre, må håndteringen fra potte til plantehull skje med største forsiktighet. Et vellykket resultat avhenger av at man velger riktig sted fra begynnelsen, da flytting av et etablert tre ofte fører til betydelig vekststagnasjon eller død.
Hullet man graver bør være betydelig bredere enn selve rotballen, gjerne to til tre ganger så bredt, for å gi de nye røttene løs jord å vokse inn i. Dybden skal imidlertid ikke være dypere enn rotballens høyde, da det er kritisk at magnoliaen plantes i samme nivå som den sto i potten. Ved å løsne jorda i bunnen og på sidene av hullet, forenkler man rotgjennomtrengingen og sikrer at vann ikke blir stående i en tett «beholder» av hard jord. Man kan med fordel blande inn litt moden kompost eller jordforbedringsmiddel i den utgravde jorda før den fylles tilbake rundt planten.
Når planten settes ned i hullet, er det viktig å kontrollere at den står rett og at de beste greinene vender mot det mest synlige holdet i hagen. Fyll forsiktig på med jordlag for lag, og bruk hendene eller lett fottrykk for å fjerne luftlommer uten å komprimere jorda for hardt rundt de skjøre røttene. En grundig vanning umiddelbart etter planting er essensielt for å sikre god kontakt mellom røttene og jorda samt for å sette i gang etableringsprosessen. Det anbefales også å legge et lag med mulch eller dekkbark rundt stammen, men la det være et lite mellomrom rett ved barken for å unngå råte.
Etter plantingen vil den japanske magnoliaen trenge ekstra oppmerksomhet det første året, spesielt når det gjelder jevn vanntilførsel. Siden rotsystemet ennå ikke har spredt seg utover, er planten helt avhengig av vannet som tilføres direkte i og rundt det opprinnelige plantehullet. Unngå å gjødsle for kraftig rett etter planting, da dette kan brenne de nye, ømfintlige røttene; la heller planten finne roen og begynne å vokse naturlig først. Med riktig fundament vil den lille busken raskt begynne å strekke seg og finne sin plass som et varig element i hagemiljøet.
Formering gjennom frøsåing
Formering av japansk magnolia fra frø er en tidkrevende, men svært givende prosess for den tålmodige gartneren. Frøene modnes utover høsten i karakteristiske, kjegleformede frukter som åpner seg og avslører frø dekket av en knallrød kappe. For å lykkes må denne kappen fjernes ved bløtlegging og forsiktig skrubbing, da den inneholder spirehemmende stoffer som beskytter frøet i naturen. Etter rengjøring må frøene aldri få tørke helt ut, da de raskt mister spireevnen hvis de blir liggende tørt.
Fleire artiklar om dette emnet
Neste steg er en prosess som kalles stratifisering, som etterligner den naturlige vinterkulden frøet må gjennomgå for å bryte dvalen. Frøene legges i en fuktig blanding av sand og torv eller perlitt, og oppbevares kjølig, for eksempel i et kjøleskap, i tre til fire måneder. Det er viktig å sjekke frøene med jevne mellomrom for å se etter mugg eller for tidlig spiring, og sørge for at blandingen holder seg jevnt fuktig. Når våren kommer og temperaturen stiger, er frøene klare til å sås i potter med næringsrik og veldrenert såjord.
Spiringen kan være ujevn, og det er ikke uvanlig at noen frø bruker lengre tid enn andre på å titte frem fra jorda. De unge småplantene er svært delikate og trenger beskyttelse mot direkte sollys og uttørking i den første fasen av livet. Man bør beholde dem i potter det første året eller to, slik at de kan utvikle et solid rotsystem under kontrollerte forhold før de plantes ut på sitt endelige sted. Vær oppmerksom på at planter dyrket fra frø kan variere noe i egenskaper fra foreldreplanten og vil bruke flere år på å nå blomstringsdyktig alder.
Dette er likevel den beste metoden hvis man ønsker et stort antall planter eller vil eksperimentere med genetisk mangfold i hagen. Det gir en unik mulighet til å følge hele livsløpet til et tre fra et lite frø til en majestetisk blomstrende kjempe. For profesjonelle dyrkere er frøsåing også viktig for å produsere grunnstammer som senere kan brukes til poding av spesielle kultivarer. Selv om det tar tid, er gleden over å se den første blomsten på et tre man selv har sådd, helt ubeskrivelig for en ekte planteelsker.
Vegetativ formering med stiklinger
For de som ønsker å produsere en nøyaktig kopi av en spesielt flott japansk magnolia, er stiklingsformering den mest effektive metoden. Dette gjøres vanligvis med halvmodne stiklinger, som er skudd fra inneværende år som har begynt å bli litt treaktige ved basen, men fortsatt er grønne i toppen. Den beste tiden for å ta slike stiklinger er midtsommers, når planten er i aktiv vekst og energinivået i vevet er på sitt høyeste. Velg sunne skudd uten blomsterknopper for å sikre at all energi brukes på rotdannelse i stedet for blomstring.
Fleire artiklar om dette emnet
Stiklingene bør være omtrent 10 til 15 centimeter lange, og de nederste bladene fjernes forsiktig for å unngå råte når de settes i jorda. Et rent snitt rett under et bladknute øker sjansen for suksess, og mange profesjonelle bruker et rothormonpulver for å stimulere prosessen ytterligere. Plant stiklingene i en lett og porøs blanding, for eksempel en kombinasjon av torvstrø og sand, som holder på fuktigheten uten å bli for våt. Det er avgjørende å opprettholde høy luftfuktighet rundt stiklingene ved å dekke dem med plast eller plassere dem i et formeringsskap.
Undervarme kan være en stor fordel for å fremskynde rotdannelsen, da dette stimulerer celleaktiviteten i snittflaten samtidig som toppen holdes kjølig. Det tar ofte flere uker, noen ganger måneder, før stiklingene har utviklet nok røtter til å kunne pottes om og flyttes til en mer næringsrik jord. I denne perioden må man være nøye med lufting for å unngå soppangrep, men samtidig passe på at de aldri tørker ut. Når man ser ny vekst fra toppen av stiklingen, er det vanligvis et sikkert tegn på at den har etablert et fungerende rotsystem.
Denne metoden krever mer teknisk utstyr og nøyaktighet enn frøsåing, men gir raskere resultater og garanterer at de gode egenskapene bevares. Småplantene vil være mer sårbare for frost den første vinteren, så det anbefales å gi dem ekstra beskyttelse i et drivhus eller en lunt plassert benk. Etter hvert som de vokser til, kan de gradvis vennes til utendørsforholdene før de plantes ut i hagen. Å mestre stiklingsformering av magnolia gir gartneren en stor frihet til å dele sine favorittplanter med andre eller utvide sin egen samling.
Avlegging og poding som spesialmetoder
Avlegging er en annen tradisjonell metode som fungerer godt for japansk magnolia, spesielt hvis man har greiner som vokser lavt mot bakken. Denne metoden går ut på at man bøyer en ung grein ned til jorda, lager et lite sår i barken der den berører bakken, og fester den fast under et lag med fuktig jord. Planten forsynes med vann og næring fra morplanten mens den sakte utvikler sine egne røtter ved sårstedet. Dette er en sikker, om enn langsom metode, da risikoen for at avleggeren dør er minimal så lenge den er festet til hovedtreet.
Det kan ta opptil to år før rotsystemet på en avlegger er sterkt nok til at den kan skilles fra morplanten og flyttes. Fordelen er at man får en relativt stor plante fra dag én, som allerede har styrken til et etablert tre i sitt vev. Luftavlegging er en mer avansert variant av denne teknikken, hvor man danner røtter på en grein høyt oppe i treet ved å pakke et såret område inn i fuktig mose og plast. Dette er spesielt nyttig hvis man ikke har lave greiner tilgjengelig, men krever mer overvåking for å sikre at mosen holder seg fuktig.
Poding er den mest avanserte metoden og brukes primært av profesjonelle gartnere for å kombinere de beste egenskapene fra to ulike planter. Man tar en overdel (podepinn) fra en utvalgt japansk magnolia og forener den med en robust rotstamme fra en beslektet art eller en frøformert magnolia. Dette gjøres vanligvis sent på vinteren eller tidlig på våren når begge plantene er i ferd med å våkne fra dvalen. Presisjonen i snittet og kontakten mellom kambiumlagene i begge delene er helt avgjørende for at sammenvoksingen skal skje og planten skal overleve.
Selv om poding krever mye trening og nøyaktig håndverk, er det den foretrukne metoden for kommersiell produksjon av navngitte sorter. Det sikrer at planten får et sterkt rotsystem som er tilpasset lokale jordforhold, samtidig som man beholder de ønskede blomstene til den utvalgte sorten. For hobbygartneren er kanskje frø og stiklinger de mest tilgjengelige metodene, men kunnskap om poding gir en dypere forståelse for plantefysiologi. Uansett hvilken metode man velger, er gleden ved å skape nytt liv fra en japansk magnolia en kilde til evig fascinasjon.