Planlegging av plantingen er det aller viktigste steget når man skal introdusere fjærvalmue i hagens landskap. Siden dette er en plante som krever betydelig plass, må man velge et sted hvor den kan utfolde seg uten å fortrenge alle andre vekster. Det anbefales å plante den som en bakgrunnsplante i store staudebed eller som en frittstående gruppe på plenen. Riktig timing og teknikk under selve plantingen vil avgjøre hvor raskt planten etablerer seg og begynner sin kraftige lengdevekst.
Når det gjelder selve plantingen, bør plantehullet være minst dobbelt så stort som rotklumpen for å gi røttene gode vekstvilkår. Jorden i bunnen av hullet bør løsnes grundig slik at de vertikale røttene enkelt kan søke nedover i dypet. Tilsetning av næringsrik kompost i plantehullet gir planten en nødvendig energiboost i den kritiske etableringsfasen. Etter utplanting er det avgjørende å vanne rikelig slik at jorden legger seg godt rundt alle røttene og fjerner luftlommer. Sørg for at planten settes i samme dybde som den sto i potten for å unngå stammeråte.
Formering av denne planten gjøres mest effektivt gjennom deling av rotstokken tidlig om våren før veksten starter. Man bruker da en skarp spade for å skille av biter av den kraftige roten, og passer på at hver del har minst ett sunt vekstpunkt. Disse rotbitene kan enten plantes direkte på sitt nye voksested eller i potter for videre oppfostring. Siden planten har en god regenereringsevne, vil disse delene raskt danne nye, selvstendige individer. Dette er en kostnadseffektiv måte å produsere flere planter på dersom man har et stort område som skal dekkes.
En annen metode for formering er å bruke rotstiklinger, som tas i hvileperioden sent på høsten eller tidlig på våren. Man skjærer da av tykke rotbiter på ca fem til ti centimeter og legger dem horisontalt i kasser med fuktig sandblandet jord. Etter en tid vil det dannes nye skudd fra adventivknopper på røttene, og disse kan senere pottes om. Denne metoden krever noe mer tålmodighet og kontrollert fuktighet, men gir svært gode resultater. Det er en fascinerende prosess å se hvordan en liten rotbit kan utvikle seg til en gigantisk plante i løpet av kort tid.
Formering via frø er også mulig, selv om det tar lengre tid før man får en fullvoksen plante sammenlignet med vegetativ formering. Frøene bør sås grunt i potter i et kaldt veksthus eller direkte utendørs når faren for hard frost er over. Spiringen kan være noe ujevn, så det kreves litt is i magen og jevn fuktighet i såjorden. Småplantene må beskyttes mot snegler og direkte sollys de første ukene av sitt liv. Når de har utviklet et sterkt rotsystem, er de klare for sin faste plass i hagen hvor de vil blomstre etter et par år.
