Planting og formering av burkwoodosmantus

Rett planting gir burkwoodosmantus eit stabilt grunnlag for mange år med vintergrønt bladverk og duftande vårblomar. Busken etablerer seg best når jorda er veldrenert, rotklumpen er godt gjennomfukta og vekseplassen er skjerma mot kald vind. Formering krev meir tolmod enn vanleg stell, men stiklingar kan gi gode resultat når temperatur og fukt blir haldne stabile. Nøyaktig arbeid i etableringsfasen er langt viktigare enn kraftig gjødsling eller hyppig skjering.

Førebuing av planteplassen

Planteplassen bør veljast med tanke på kor stor busken kan bli etter fleire år. Det må vere nok avstand til veggar, gangar og andre kraftige buskar. God plass gir jamn lystilgang og betre luftsirkulasjon gjennom krona. Ein romsleg vekseplass reduserer også behovet for hard formskjering seinare.

Jorda bør gravast gjennom i eit område som er breiare enn sjølve planteholet. Kompakt jord rundt eit lite, laust plantehol kan verke som ein behaldar der vatnet blir ståande. Løys derfor jorda i overgangen mellom planteholet og omgjevnadene. Dette gjer det lettare for nye røter å vekse utover.

Tung jord kan forbetrast med moden kompost og grovt organisk materiale. Det er sjeldan nok å leggje eit lag grus berre i botnen av holet, fordi vatnet framleis kan samle seg over den tette undergrunnen. På svært våte stader er eit opphøgd bed eller ei svak terrengheving tryggare. Rotsona må ha både fukt og tilgang på luft.

Planten bør vatnast godt medan han framleis står i potta. Ein gjennomfukta rotklump held betre saman når behaldaren blir fjerna. Tørre røter kan vere vanskelege å fukte skikkeleg etter at busken er sett i jorda. La gjerne potta stå i vatn ei kort stund dersom rotklumpen er svært tørr.

Sjølve plantinga

Planteholet skal vere breitt, men ikkje unødvendig djupt. Toppen av rotklumpen bør hamne på same nivå som jordoverflata eller litt høgare i tung jord. For djup planting reduserer lufttilgangen rundt rothalsen og kan føre til svekt vekst. Det er betre at planten står svakt opphøgd enn at stammebasen blir gravlagd.

Når potta er fjerna, bør røtene undersøkjast nøye. Røter som går i tette sirklar langs potteveggen, kan løysast varsamt med fingrane. Svært harde rotmatter kan få nokre grunne, loddrette snitt for å stimulere vekst utover. Arbeidet må gjerast forsiktig slik at rotklumpen ikkje fell fullstendig frå kvarandre.

Den oppgravne jorda kan blandast med moderat mengd moden kompost. Sterk gjødsel eller fersk husdyrgjødsel skal ikkje liggje direkte mot røtene. Fyll jorda tilbake lagvis og trykk lett med hendene for å fjerne store luftlommer. Hard tråkking kan gjere rotsona unødvendig kompakt.

Etter planting skal busken vatnast grundig sjølv om jorda verkar fuktig. Vatnet hjelper den fine jorda inn mellom røtene og stabiliserer rotklumpen. Dersom planten søkk mykje etter vatning, må han løftast eller få meir jord under seg. Avslutt med eit tynt lag jorddekke over rotsona.

Etablering etter planting

Den første vekstsesongen må jordfukta følgjast regelmessig. Nyplanting kan sjå frisk ut i fleire dagar sjølv om den indre rotklumpen er i ferd med å tørke. Vatn derfor både rundt og direkte over den opphavlege rotklumpen. Fukt i jorda utanfor hjelper lite dersom pottejorda inne i rotklumpen er tørr.

Ein høg plante kan trenge mellombels støtte på ein vindfull plass. Støtta skal hindre kraftig rørsle i rotklumpen, men busken bør framleis kunne bøye seg litt. For stiv oppbinding gir svakare stamme og kan gnage på barken. Bandet må kontrollerast og fjernast når røtene har festa seg.

Blomstringa kan vere svak den første våren etter planting. Planten brukar mykje energi på å byggje nye røter og tilpasse seg vekseplassen. Dette er normalt og bør ikkje møtast med store gjødselmengder. Stabil vatning og god jordstruktur gir betre langsiktig resultat.

Haustplanting kan fungere godt i område med mild vinter og veldrenert jord. I kaldare eller svært våte hagar er vårplanting tryggare, fordi planten får ein heil sesong til å etablere seg. Sein planting like før frost bør unngåast. Røtene treng tid i frostfri jord før vinteren.

Formering med stiklingar

Halvmodne stiklingar tekne frå sommarskot er den mest praktiske formeringsmetoden. Vel friske skot som har byrja å bli faste ved basis, men som framleis er bøyelege i toppen. Stiklingen bør ha fleire bladfeste og vere fri for blomar og synlege skadar. Bruk eit reint og skarpt verktøy for å få eit jamt snitt.

Dei nedste blada blir fjerna slik at ein bladlaus del kan setjast i formeringsmediet. Store blad kan kortast litt dersom fordampinga er høg, men unødvendig bladskade bør unngåast. Eit luftig medium av såjord og drenerande materiale gir gode forhold. Vanleg, tung hagejord held ofte for mykje vatn rundt stiklingsbasen.

Stiklingane treng høg luftfukt, men overflata skal ikkje vere konstant søkkvåt. Eit gjennomsiktig lok eller ein plastpose kan redusere fordampinga. Dekket må luftast jamleg for å hindre kondens, mugg og råte. Plasser behaldaren lyst, men utan sterk direkte middagssol.

Rotdanninga kan ta lang tid, og stiklingane bør ikkje forstyrrast unødvendig. Lett motstand ved varsam trekking tyder ofte på at røter er i utvikling. Når rotsystemet er blitt tydeleg, kan plantene setjast kvar for seg i små potter. Dei unge buskane bør overvintre skjerma før dei blir planta permanent ute.