Planlegging av plantingen er det første steget mot en frodig hage fylt med vakre balkanbjeller. Det er viktig å velge et tidspunkt der jorden er håndterbar og temperaturen er stabil nok for de små røttene. Tidlig vår eller tidlig høst anses ofte som de beste periodene for å sette nye planter i jorden. Ved å velge riktig tidspunkt gir man planten de beste forutsetningene for å etablere seg raskt.

Før man starter selve plantingen, bør man forberede jorden grundig slik at den er porøs og fri for ugress. Man bør grave et hull som er betydelig større enn selve rotballen på den nye planten. Dette gir rom for at røttene kan spre seg utover i den løse jorden uten motstand i starten. Det er også en god idé å blande inn litt moden kompost i bunnen av plantehullet.

Når planten settes ned, er det kritisk at den blir plassert i samme dybde som den sto i potten. For dyp planting kan føre til at de nedre delene av planten råtner i fuktig vær. På den andre siden kan for grunn planting gjøre at røttene tørker ut for raskt i solen. Etter at jorden er fylt på igjen, bør man trykke den lett til med hendene for å fjerne luftlommer.

Vanning rett etter planting er helt avgjørende for at røttene skal få god kontakt med den nye jorden. Man bør vanne rikelig slik at fuktigheten trenger dypt ned til bunnen av det gravede plantehullet. Dette hjelper også jorden til å sette seg naturlig rundt plantens rotsystem på en skånsom måte. En god start med nok vann reduserer sjansen for at planten går inn i sjokk etter flyttingen.

Teknikker for vellykket deling

Deling av voksne planter er den enkleste og mest populære metoden for å forme nye balkanbjeller. Dette bør gjøres når planten har blitt stor nok eller hvis den begynner å vise tegn til svakhet i midten. Den beste tiden for denne operasjonen er tidlig om våren før den kraftige veksten starter for alvor. Ved å dele planten gir man den nytt liv og samtidig får man flere planter helt gratis.

Man starter med å grave opp hele planten med en spade, og pass på å få med så mye av røttene som mulig. Deretter kan man forsiktig dele rotklumpen i mindre biter ved å bruke hendene eller en skarp kniv. Hver del må ha både sunne røtter og minst ett friskt skudd over bakkenivå for å overleve. Det er viktig å ikke la de delte bitene ligge ute i solen og tørke før de plantes igjen.

De nye delene bør plantes umiddelbart på sine nye steder i hagen eller i potter for videre oppfostring. Sørg for at de får samme gode jordblandingen og pleien som en nyinnkjøpt plante ville fått. Man vil ofte se at de delte plantene vokser raskere enn småplanter kjøpt på gartneriet. Dette skyldes at de allerede er tilpasset det lokale klimaet og jordsmonnet i hagen din.

Etter deling er det viktig å følge opp med jevnlig vanning de første ukene mens plantene etablerer seg på nytt. Man bør unngå å gjødsle for kraftig rett etter denne prosessen, da røttene trenger tid til å gro. Når man ser nye skudd komme frem, er det et sikkert tegn på at delingen har vært vellykket. Denne metoden er en fantastisk måte å fylle hagen med favorittblomstene sine på kort tid.

Formering med stiklinger

Å ta stiklinger er en annen effektiv måte å produsere mange nye planter på i løpet av sommersesongen. Man bør velge friske skudd som ennå ikke har begynt å danne blomsterknopper for best resultat. Stiklingene bør være rundt fem til ti centimeter lange og kuttes rett under et bladfest. Bruk alltid en ren og skarp kniv for å unngå å skade plantecellene eller overføre sykdommer.

Fjern de nederste bladene fra stiklingen slik at bare to til tre blader er igjen på toppen av skuddet. Dette reduserer fordampningen av vann mens stiklingen prøver å utvikle sine egne nye røtter i jorden. Man kan bruke et rotingshormon hvis man ønsker det, men balkanbjelle roter seg vanligvis veldig lett uten. Sett stiklingene i en blanding av sand og torv som holdes jevnt fuktig hele tiden.

Plasser potten med stiklinger på et lyst sted, men ikke i direkte, sterkt sollys som kan svi de små plantene. Det kan være nyttig å dekke potten med en klar plastpose for å skape et lite drivhusmiljø. Husk å lufte jevnlig slik at det ikke dannes mugg på de fuktige stiklingene under plasten. Etter noen uker vil man merke motstand når man drar lett i skuddet, noe som betyr at røtter er dannet.

Når stiklingene har utviklet et godt rotsystem, kan de pottes om hver for seg i vanlig blomsterjord. La dem vokse seg sterke i pottene før de til slutt plantes ut på sin permanente plass i hagen. Denne metoden krever litt mer tålmodighet enn deling, men den er veldig givende for den interesserte gartneren. Det er en fin måte å bevare spesielt vakre eksemplarer av planten på.

Sowing og frøformering

Å dyrke balkanbjelle fra frø er en spennende prosess som krever litt mer nøyaktighet og tid enn andre metoder. Frøene er ganske små, så de må håndteres forsiktig under såing for å unngå at de havner for dypt. Man kan enten så dem direkte ute om høsten eller starte inne i potter sent på vinteren. Innesåing gir gjerne en lengre vekstsesong og sterkere planter før de skal ut i naturen.

Bruk en fin såjord som er lett og slipper gjennom vannet effektivt uten å pakke seg for hardt rundt frøene. Strø frøene tynt utover overflaten og press dem lett ned mot jorden uten å dekke dem helt med mold. Siden frøene trenger lys for å spire, bør de ligge helt øverst i potten eller brettet. Hold jorden fuktig ved å spraye vann forsiktig med en sprayflaske i stedet for en tung vannkanne.

Spiringen kan ta alt fra to til fire uker avhengig av temperaturen og lysforholdene i rommet der de står. Når de små plantene har fått sine første ordentlige blader, må de prikles om til egne potter slik at de får plass til å vokse. Det er viktig å være veldig forsiktig med de skjøre røttene under denne flyttingen for å unngå skader. Gi dem masse lys og moderat varme for å bygge opp en sunn og kraftig vekst.

Før de frøsådde plantene skal ut i hagen, må de vennes gradvis til utelivet gjennom en herdingsprosess. Sett dem ut noen timer hver dag på et lunt sted og øk tiden gradvis over en ukes tid. Dette gjør dem rustet til å tåle vind, sol og svingende temperaturer som de vil møte i det fri. Frøformering er kanskje den mest lærerike metoden for å forstå plantens hele livssyklus.