Planting og formeiring av grønblomstra kjempehyasint

Rett planting legg grunnlaget for at grønblomstra kjempehyasint skal utvikle sterke røter, høge stenglar og jamn blomstring. Løkene treng ei luftig jord, tilstrekkeleg varme og ein vekseplass utan stilleståande vinterfukt. Formeiring skjer enklast med sideløker, men frø kan brukast når ein har tolmod og ønskjer mange nye plantar. Nøyaktig arbeid ved planting reduserer faren for rote og svak etablering.

Førebuing av jord og plantestad

Plantestaden bør klargjerast før løkene blir lagde i jorda. Fjern rotugras og løysne jorda i god djupn. Røtene utviklar seg lettare når jorda ikkje er samanpressa. Arbeid inn moden kompost for å auke innhaldet av organisk materiale.

I tung jord bør det tilførast rikeleg med grov sand, fin grus eller anna drenerande materiale. Det er ikkje nok å leggje litt sand berre i planteholet. Då kan holet fungere som ein behaldar der vatnet samlar seg. Heile området rundt løkene bør ha ei jamt forbetra jordstruktur.

Jordreaksjonen kan vere svakt sur til nøytral, men ekstremt sur jord bør kalkast forsiktig. For høg pH kan på si side redusere tilgangen på enkelte mikronæringsstoff. Ei enkel jordprøve gir eit sikrare grunnlag enn gissing. Stabil jordkvalitet er viktigare enn raske og kraftige korrigeringar.

Plasseringa bør få mykje sol og vere verna mot dei sterkaste vindkasta. Ein svak skråning er ofte gunstig fordi overflatevatnet renn bort. Låge søkk i terrenget bør unngåast dersom dei blir ståande våte etter regn. I kalde område kan ein sørvend vegg gi nyttig ekstra varme.

Slik plantar du løkene

Løkene bør plantast når jorda er handterleg og temperaturen er på veg opp. I milde område kan haustplanting fungere dersom dreneringa er svært god. I kalde og våte område er vårplanting tryggare. Løkene får då ein heil sesong til å utvikle røter før vinteren.

Plantedjupna bør vanlegvis tilsvare om lag to til tre gonger høgda på løken. Toppen skal vende opp, medan den flatare rotenden skal vende ned. Dersom forma er vanskeleg å tolke, kan løken leggjast svakt på sida. Skotet vil vanlegvis finne vegen opp mot lyset.

Avstanden mellom løkene bør gi rom for både bladverk og framtidige sideløker. Om lag tjue til tretti centimeter passar ofte i bed. Tettare planting kan gi ein fyldig effekt den første sesongen, men krev tidlegare deling. God avstand fremjar luftsirkulasjon og reduserer sjukdomspresset.

Etter planting skal jorda trykkjast lett til rundt løkene utan å bli pakka hardt. Vatn moderat slik at jorda får kontakt med løk og røter. Unngå gjenteken vatning før skota viser seg dersom jorda framleis er fuktig. Ei våt og kald rot­sone er den største faren tidleg i etableringa.

Formeiring med sideløker

Etablerte planter dannar ofte små sideløker rundt morløken. Desse kan skiljast frå når planta er i kvile og bladverket har visna. Ta opp heile løkgruppa med ei greip eller spade utan å skjere gjennom løkene. Rist bort laus jord og undersøk materialet nøye.

Sideløker som losnar lett, kan plantast direkte på ein ny vekseplass. Små løker treng grunnare planting enn store, ferdig utvikla løker. Dei bør plasserast i laus jord der dei ikkje blir utkonkurrerte av kraftige staudar. Blomstring kan ta eitt eller fleire år, avhengig av storleiken.

Løkene bør ikkje rivast frå kvarandre med makt. Eit ope sår ved basis kan bli inngangsport for sopp og bakteriar. Dersom ein løk må skjerast laus, bør reiskapen vere rein og skarp. Snittflata kan få tørke nokre timar før planting eller lagring.

Nyplanta sideløker bør få jamn, men moderat fukt gjennom den første vekstsesongen. Dei har mindre næringslager enn store løker og toler derfor uttørking dårlegare. Samstundes er dei meir utsette for rote i vassmetta jord. Lett jorddekke kan halde på fukt utan å stengje lufta ute.

Formeiring frå frø

Frøformeiring gir mange plantar, men krev meir tid enn deling av løker. Frøa bør samlast når kapslane har tørka og byrjar å opne seg. Bruk berre frø frå friske planter med god blomstring. Oppbevar frøa tørt og kjøleg dersom dei ikkje skal såast med ein gong.

Så frøa i breie potter eller brett med steril og veldrenert såjord. Dei kan dekkjast med eit tynt lag sand eller fin jord. Såmediet skal vere lett fuktig, ikkje vått. Ei jamn temperatur og god luftsirkulasjon reduserer risikoen for spiredrepande sopp.

Spiringa kan vere ujamn og ta lang tid. Pottene bør derfor ikkje kastast sjølv om det ikkje kjem spirer raskt. Nokre frø kan ha nytte av ein kjøleg periode før temperaturen stig. Naturleg temperaturskifte ute kan gi betre resultat enn konstant varme innandørs.

Småplantene utviklar først tynne blad og svært små løker. Dei bør få vekse utan sterk konkurranse i fleire sesongar. Mild næring kan givast når dei har fått etablert røter. Det kan ta fleire år før frøformeira plantar blir store nok til å blomstre.