Ei vellukka etablering av chilehumleblom byrjar med eit gjennomtenkt val av vekseplass og ei jord som balanserer fukt med god drenering. Planta kan setjast både i staudebed, naturhagar og romslege krukker, men ho utviklar seg best når røtene får god plass. Formeiring kan gjerast gjennom deling eller frø, og metodane gir ulike resultat når det gjeld vekstfart og sortseigenskapar. Nøyaktig planting og roleg oppfølging den første tida gir eit sterkt rotsystem og tidlegare blomstring.
Førebuing av vekseplassen
Vel ein stad med sol eller lys halvskugge og god luftsirkulasjon. Området bør ikkje samle vatn etter kraftig regn eller snøsmelting. Ståande vatn pressar lufta ut av jorda og aukar risikoen for rotskadar. Ein svak helling eller eit opphøgd bed kan vere nyttig i nedbørrike hagar.
Jorda bør løysast i god djupn før planting. Kompakt jord hemmar rotveksten og gjer det vanskeleg for vatn å trekkje jamt gjennom rotsona. Bland inn moden kompost dersom jorda er fattig eller svært sandhaldig. I tung jord kan grovt mineralsk materiale betre strukturen og dreneringa.
Fleirårig ugras bør fjernast grundig før planta kjem på plass. Rotugras som kveke og skvallerkål er vanskelegare å kontrollere når det har vakse inn i ei etablert staudetue. Jorda kan reinsast for hand eller dekkjast ei tid før planting. Eit reint bed gir den unge planten mindre konkurranse om vatn og næring.
Plantane bør plasserast med nok avstand til at bladverket får tørke etter regn. Om lag tretti til førti centimeter mellom kvar plante passar for mange sortar. Kraftige sortar kan trenge litt større avstand, medan kompakte typar kan stå tettare. Det ferdige uttrykket vert fyldig etter nokre sesongar sjølv om bedet ser ope ut i starten.
Fleire artiklar om dette emnet
Sjølve plantinga
Potteplanta eksemplar bør vatnast før dei vert tekne ut av behaldaren. Ei gjennomfukta rotklump held betre saman og får mindre skade under handteringa. Dersom røtene går tett rundt innsida av potta, kan dei løysast varsamt med fingrane. Dette hjelper dei med å vekse ut i den nye jorda i staden for å halde fram i sirkel.
Planteholet bør vere litt breiare enn rotklumpen og omtrent like djupt. Rotkruna skal plasserast på same nivå som ho stod i potta. For djup planting kan føre til rotning, medan for grunn planting gjer røtene utsette for uttørking. Fyll jorda forsiktig tilbake og trykk lett rundt planten utan å pakke henne hardt.
Etter planting skal jorda vatnast grundig. Vatnet legg jorda tettare inntil røtene og fjernar store luftlommer rundt rotklumpen. Dersom jorda søkk mykje, kan det fyllast på litt meir jord etterpå. Kontroller samstundes at rotkruna framleis ligg i rett høgd.
Den første månaden bør planten følgjast tett, særleg i varmt eller vindfullt vêr. Rotklumpen kan tørke sjølv om jorda rundt verkar fuktig. Stikk ein finger ned ved sida av planten for å vurdere fukta i sjølve rotsona. Jamn fukt i etableringsfasen reduserer stress og fremjar rask rotvekst.
Fleire artiklar om dette emnet
Formeiring ved deling
Deling er den tryggaste metoden når ein vil bevare farge, høgd og blomsterform frå ein bestemt sort. Metoden gir også store plantar som etablerer seg raskare enn frøplantar. Tidleg vår er eit godt tidspunkt fordi ny vekst så vidt har starta. Deling kan også gjerast tidleg om hausten dersom jorda er varm og det er god tid før frost.
Grav opp heile tua med så mykje av rotsystemet som mogleg. Rist eller spyl bort noko jord slik at rotstruktur og vekstpunkt vert synlege. Tua kan delast med hendene, ein skarp spade eller ein rein kniv. Kvar ny del bør innehalde fleire friske skot og eit godt nettverk av lyse, faste røter.
Gamle og utarma parti frå midten av tua bør ikkje plantast på nytt. Mørke, mjuke eller illeluktande røter skal skjerast bort til friskt vev. Snittflatene kan få tørke kort før planting dersom jorda er svært fuktig. Reine snitt og friskt plantemateriale reduserer risikoen for sjukdom.
Dei nye delane skal plantast med ein gong og vatnast grundig. Dei treng jamn jordfukt dei første vekene, men må ikkje stå vasstrukne. Sterk sol kan skjermast lett dei første dagane dersom delinga skjer i varmt vêr. Når nye blad byrjar å utvikle seg, er det eit teikn på at røtene har kome i gang.
Formeiring med frø
Frøformeiring passar godt når ein ønskjer mange plantar eller vil utforske naturleg variasjon. Frøplantar kan få andre fargar og blomsterformer enn morplanten, særleg når dei kjem frå foredla sortar. Dette kan vere spennande i ein uformell hage, men mindre eigna i eit stramt plantefelt. Artsnære plantar gir vanlegvis meir einsarta avkom enn komplekse hybridsortar.
Modne frø kan samlast når frøstandane er tørre og lett slepper frøa. Dei bør oppbevarast tørt og kjøleg fram til såing. Mange frø spirer betre etter ein kjøleg periode som etterliknar vinteren. Haustsåing ute eller nokre veker med kjøleg stratifisering kan derfor gi jamnare spiring.
Frøa kan såast tynt i potter eller brett med luftig såjord. Dei bør dekkjast med eit fint lag jord eller vermikulitt, men ikkje gravast djupt ned. Jorda skal haldast svakt fuktig gjennom spireperioden. For våt såjord aukar faren for algar, mugg og svake småplantar.
Småplantane kan priklast når dei har utvikla fleire ekte blad. Dei bør flyttast varsamt slik at dei fine røtene ikkje vert rivne av. Før utplanting må plantane herdast gradvis mot vind, sol og lågare temperaturar. Frøformeira chilehumleblom brukar ofte lengre tid enn delte plantar før den første verkeleg rike blomstringa.