Sjokoladekosmos toler ikkje frost, og vinterhandteringa er derfor avgjerande i nordiske hagar. Planten utviklar knollar som kan takast vare på frå år til år dersom dei blir lagra tørt, kjøleg og frostfritt. Den største utfordringa er å unngå både uttørking og råte gjennom kvileperioden. Med god timing og varsam handtering kan du få same plante tilbake i vekst neste vår.
Når planten skal takast inn
Hausten krev god timing, fordi sjokoladekosmos kan blomstre lenge dersom veret held seg mildt. Samstundes kan ein einaste frostnatt skade bladverk, stilkar og i verste fall knollar. Følg med på vêrvarsla når nettene byrjar å bli kalde. Det er betre å handle litt tidleg enn å vente til frosten alt har gjort skade.
I krukker er overgangen enkel, fordi heile planten kan flyttast til ein skjerma stad. Ei krukke ved husveggen kan ofte forlenge sesongen nokre veker. Når temperaturen nærmar seg frost, bør planten inn i eit frostfritt rom. Der kan bladverket få visne roleg ned før vidare lagring.
Planter i bed må gravast opp forsiktig før jorda blir kald og våt. Bruk greip eller spade med god avstand til knollen. Rist av laus jord, men unngå å rive sund røtene unødig. Skadde knollar er meir utsette for lagringssjukdomar.
Det er vanleg å klippe ned stilkane til eit kort stykke over knollen før lagring. Nokre lèt bladverket visne delvis først, slik at næring kan trekkjast tilbake til knollen. Begge metodar kan fungere dersom knollen etterpå får tørke lett. Viktigast er at plantematerialet ikkje blir lagra vått og tett.
Fleire artiklar om dette emnet
Førebuing av knollar til lagring
Når knollane er tekne opp, bør dei tørke på ein luftig, frostfri stad i nokre dagar. Dette kallar ein ofte ettertørking eller herding. Overflødig jord kan fjernast forsiktig når ho har tørka litt. Målet er å få ein rein og tørr overflate utan å skade levande vev.
Kontroller kvar knoll nøye før han blir lagd bort. Mjuke, mørke eller illeluktande parti bør skjerast bort dersom skaden er liten. Er skaden omfattande, bør knollen kastast. Ein sjuk knoll kan smitte dei andre under lagring.
Sårflater etter deling eller reinsking må få tørke før vinterlagring. Fuktige snitt er opne inngangar for sopp og bakteriar. Ein rein kniv og god lufting reduserer risikoen mykje. Det er betre å bruke litt ekstra tid på førebuing enn å miste knollane midtvinters.
Knollane bør merkjast dersom du har fleire sortar eller fargevariantar. Ei enkel planteetikett med namn og dato gjer vårarbeidet lettare. Merk også gjerne om planten stod i krukke eller bed, og kor godt ho blømde. Slik byggjer du praktisk erfaring frå år til år.
Fleire artiklar om dette emnet
Lagringsforhold gjennom vinteren
Den ideelle lagringsstaden er kjøleg, mørk, tørr og frostfri. Temperaturen bør vere låg nok til å halde knollen i kvile, men aldri under frysepunktet. Ein kjellar, frostfri bod eller kjøleg garasje kan fungere godt. Rommet bør ha litt luftsirkulasjon slik at fukt ikkje blir ståande.
Knollane kan lagrast i tørt torvstrø, sand, sagflis eller lett jord. Materialet skal hindre full uttørking, men ikkje vere vått. Dersom lagringsmediet kjennest fuktig og tungt, er det for vått. Lett fuktbalanse er betre enn tett innpakking.
Gjennom vinteren bør knollane kontrollerast med jamne mellomrom. Sjå etter mugg, mjuke parti eller sterk innskrumping. Litt innskrumping er normalt, men kraftig uttørking kan svekkje våroppstarten. Dersom dei verkar svært tørre, kan lagringsmediet fuktast minimalt, men med stor varsemd.
Mugg på overflata kan nokre gonger børstast av dersom knollen elles er fast. Dårleg lukt eller blautt vev er meir alvorleg. Fjern problemknollar raskt frå kassa. God avstand mellom knollane reduserer faren for at eitt problem spreier seg til fleire.
Oppstart om våren
Om våren kan knollane vekkast gradvis når dagane blir lysare og temperaturen stig. Start gjerne innandørs i potter med lett fuktig, luftig jord. Set dei varmt, men ikkje i steikande sol før skota har kome godt i gang. For mykje vatn før aktiv vekst er framleis den største risikoen.
Når nye skot viser seg, kan vatninga aukast litt etter litt. Planten treng lys for å unngå lange, bleike skot. Eit lyst vindauge, drivhus eller frostfritt vekstrom fungerer godt. Dersom skota blir for lange, står planten truleg for varmt og mørkt.
Før utplanting må plantene herdast. Dei bør gradvis venjast til uteklima over fleire dagar eller veker. Direkte sol, vind og kjølige netter kan elles gje sjokk. Herding gjev kraftigare blad, sterkare stilkar og betre etablering.
Utplanting bør først skje når faren for frost er over. Jorda bør vere varm nok til at røtene held fram med veksten. Dersom våren er kald, er det betre å vente i krukke enn å setje planten i kaldt bed. Ei trygg våroppstart legg grunnlaget for ein lang og vellukka blomstringssesong.