Planting og formering av tarmvære

Suksessen med å etablere en tarmvære i hagen starter alltid med å finne det helt riktige voksestedet. Dette treet er kjent for å foretrekke solrike eller delvis skyggefulle plasser der det har god plass til å utvide seg. Du bør undersøke jordsmonnet nøye og sikre at det er tilstrekkelig dype jordlag tilgjengelig for rotsystemet. En god plassering reduserer behovet for omfattende vedlikehold i treets voksne alder og fremmer sunn utvikling.

Tarmvære trives best i kalkrik jord som har en god evne til å drenere bort overskytende vann etter regn. Du bør unngå lavtliggende områder i hagen der vannet har en tendens til å samle seg over lengre tid. Selv om treet er hardført, kan konstant våte føtter føre til alvorlige problemer med rotutviklingen allerede fra start. Velg gjerne en plassering som er litt hevet eller har naturlig avrenning for å sikre treets trivsel.

Konkurranse fra store, etablerte trær kan gjøre det vanskelig for en ung tarmvære å få nok lys og næring. Du bør derfor sørge for en viss avstand til eksisterende skogkant eller store prydbusker i nabolaget ditt. Treet trenger rom for at kronen skal kunne utvikle sin karakteristiske, brede form uten å bli deformert av naboer. En avstand på minst fem til seks meter fra andre store trær er ofte en god tommelfingerregel.

Vindforholdene på stedet bør også tas med i betraktningen når du velger hvor treet skal plantes permanent. Selv om tarmvære er mekanisk sterkt, kan konstant hard vind fra én retning føre til en skjev vekstform. Du kan med fordel velge et sted som har litt skjerming fra husvegger eller andre naturlige vindfang i landskapet. Dette vil hjelpe den unge stammen med å vokse rett og stabilt i de mest kritiske etableringsårene.

Gjennomføring av selve plantingen

Når voksestedet er valgt, er det tid for å forberede selve plantegropen, som bør være romslig og godt bearbeidet. Du bør grave et hull som er minst dobbelt så bredt som rotballen til treet du skal plante. Dette løsner opp jorda rundt røttene og gjør det lettere for dem å trenge ut i det nye miljøet. Bunnen av hullet bør også løsnes med en greip for å sikre god vertikal drenasje under røttene.

Før du setter treet ned i hullet, bør du kontrollere at rotballen er skikkelig fuktig og fri for tørre partier. Hvis treet har stått i potte, må du forsiktig løsne eventuelle røtter som har begynt å vokse i sirkel. Du bør plassere treet i nøyaktig samme dybde som det sto i potten eller i planteskolen tidligere. Planting for dypt kan føre til barkråte nederst på stammen, mens for grunn planting kan tørke ut røttene.

Fyllingen av hullet bør skje med en blanding av den eksisterende jorda og litt moden kompost for næring. Du bør trykke jorda forsiktig til med føttene etter hvert som du fyller på for å fjerne store luftlommer. Pass på at du ikke tramper jorda så hardt at den blir helt komprimert og ugjennomtrengelig for luft. En jevn og stabil utfylling gir røttene den støtten de trenger for å holde treet oppreist med en gang.

Umiddelbart etter planting er det avgjørende å gi treet en skikkelig dypvanning for å sette jorda rundt røttene. Du bør bruke minst ti til tjue liter vann, avhengig av treets størrelse og hvor tørt det er i bakken. En støttestaur bør installeres på den siden der vinden oftest kommer fra for å hindre at treet vaier for mye. Dette sikrer at de nye sugerøttene får ro til å etablere seg i den friske jorda uten å bli revet av.

Formering via frø

Formering av tarmvære fra frø er en tålmodighetsprøve, men det er en svært givende prosess for den interesserte gartneren. Frøene modnes i de små bærene utover høsten og bør høstes når de er fullstendig modne og mørke. Du må først fjerne fruktkjøttet grundig, da dette inneholder naturlige stoffer som hindrer frøet i å spire for tidlig. Rene frø har en mye høyere sjanse for vellykket spiring når de senere legges i jorda eller potter.

Disse frøene har en dyp hvileperiode som krever en prosess kalt stratifisering for å bli brutt effektivt i naturen. Dette innebærer at frøene må utsettes for kulde over en lengre periode, gjerne i fuktig sand gjennom hele vinteren. Du kan etterligne dette ved å legge frøene i kjøleskapet i en pose med fuktig torv eller sand i tre måneder. Uten denne kuldebehandlingen vil frøene sjelden spire det første året de legges i jorda i hagen din.

Når våren kommer og frøene har gjennomgått kuldebehandlingen, kan de sås i små potter med en veldrenert såjord. Du bør dekke frøene med et tynt lag jord, omtrent dobbelt så tykt som selve frøets diameter i potten. Hold jorda jevnt fuktig, men ikke våt, og plasser pottene på et lyst sted uten direkte brennende solskinn. Spiringen kan være ujevn, så ikke gi opp selv om noen frø tar lengre tid enn andre.

Småplanter av tarmvære vokser sakte de første årene og trenger beskyttelse mot både uttørking og sultne snegler i hagen. Du bør la dem stå i potter til de har utviklet et robust rotsystem og en stamme som tåler litt vær. Omplanting til større potter bør skje gradvis etter hvert som planten vokser ut av sin nåværende beholder hjemme. Etter to til tre år vil de være sterke nok til å plantes ut på sitt endelige voksested.

Vegetativ formering og stiklinger

Hvis du ønsker en nøyaktig kopi av et spesielt vakkert tre, er vegetativ formering den mest pålitelige metoden å bruke. Dette gjøres ofte ved å ta stiklinger av halvmoden ved i løpet av sommermånedene når veksten er aktiv. Du bør velge sunne skudd fra årets vekst som har begynt å bli litt treaktige nederst på stilken. Disse stiklingene bør være omtrent ti til femten centimeter lange for å gi best sjanse for suksess.

Fjern de nederste bladene på stiklingen slik at du har en bar del som kan stikkes ned i jorda. Du kan med fordel dyppe snittflaten i et rotstimulerende middel for å fremskynde dannelsen av nye røtter i potten. Bruk en blanding av perlitt og torv for å sikre at det er nok luft tilgjengelig for de nye røttene. Sett stiklingene i et minidrivhus eller dekk dem med plast for å opprettholde en høy luftfuktighet rundt bladene.

Det tar ofte flere uker før de første røttene begynner å danne seg på de små stiklingene av tarmvære. Du bør unngå å dra i dem for å sjekke om de har rotet seg, da dette kan skade de nye fibrene. Når du ser ny vekst på toppen av stiklingen, er det et sikkert tegn på at røttene fungerer. Da kan du gradvis begynne å venne dem til tørrere luft ved å åpne dekket litt hver dag.

En annen metode for vegetativ formering er poding, som ofte brukes av profesjonelle produsenter for å sikre raskere vekst. Dette krever imidlertid mer teknisk innsikt og tilgang på egnede grunnstammer av samme eller beslektede arter i asalslekten. For hobbygartneren er frøsåing eller stiklinger vanligvis de mest tilgjengelige og morsomme metodene for å øke antallet trær. Uansett metode vil du oppleve en stor tilfredsstillelse når den nye planten begynner å vokse av seg selv.