Planting og formering av solbusk

Planlegging av plantingen er det aller første steget for å sikre at solbusken får en best mulig start i sin nye tilværelse. Det er viktig å velge et tidspunkt hvor jorda er håndterbar og temperaturen er stabil nok for rotutvikling. I vårt klima er både tidlig vår og tidlig høst gode perioder for å sette nye planter i jorda. Ved å legge et godt grunnlag under plantingen, reduserer man risikoen for at planten stagnerer eller dør.

Når man skal grave plantehullet, bør det være minst dobbelt så bredt som rotklumpen på den nye planten. Dette gir de unge røttene løs og fin jord som de enkelt kan trenge igjennom for å etablere seg raskt. Man bør også sørge for at hullet er dypt nok til at planten havner på samme nivå som den sto i potten. For dyp planting kan føre til råte på stammen, mens for grunn planting kan tørke ut de øverste røttene.

Blanding av den eksisterende jorda med god kompost er en utmerket måte å tilføre startnæring på en naturlig måte. Komposten bidrar også til å forbedre jordas evne til å holde på fuktighet, noe som er kritisk i etableringsfasen. Hvis jorda på stedet er veldig kompakt, kan man med fordel løsne bunnen av plantehullet med en greip. Dette sikrer at overskuddsvann kan drenere nedover i de dypere jordlagene uten problemer.

Etter at planten er satt på plass og hullet er fylt med jord, må man tråkke jorda forsiktig til rundt røttene. Dette fjerner store luftlommer som kan føre til at røttene tørker ut før de får kontakt med jorda. En grundig vanning umiddelbart etter planting er helt nødvendig for å «sette» jorda ordentlig rundt rotklumpen. Denne første vanningen er kanskje den viktigste enkelthendelsen i hele planteprosessen for solbusken.

Valg av plantested og forberedelser

Plasseringen av solbusken bør vurderes nøye med tanke på dens fremtidige størrelse og vekstform i hagen. Den kan bli både bred og høy, så den trenger tilstrekkelig plass til å utvikle sine naturlige buede grener. Å plante den for nær en gangsti kan føre til at man stadig må klippe den tilbake, noe som ødelegger formen. Tenk langsiktig og gi den rom til å skinne som en solitærplante eller som en del av en buskhekk.

Lysforholdene på det valgte stedet vil direkte påvirke hvor mange blomster busken produserer hver eneste vår. Selv om den tåler halvskygge, vil en solrik plassering gi en mye tettere og mer imponerende blomstring. For mye skygge kan føre til at grenene blir lange og tynne mens de søker etter lyset. En god balanse mellom sol og litt vandrende skygge i løpet av dagen er ofte helt ideelt.

Vindeksponering er en annen faktor som ofte blir oversett av mange når de planlegger nye beplantninger i hagen. Sterk vind kan skade de myke skuddene og føre til at planten ser litt «bustete» ut gjennom hele sesongen. En plassering som gir ly for de mest utsatte vindretningene vil resultere i en vakrere og mer symmetrisk plante. Bruk gjerne eksisterende gjerder eller andre tette busker som naturlige vindskjermer for den nye solbusken.

Jordas surhetsgrad, også kjent som pH-verdi, bør ligge i det nøytrale området for at næringsopptaket skal være optimalt. Solbusken er ikke ekstremt kresen, men den trives dårlig i veldig kalkrik eller veldig sur jord på lang sikt. Man kan enkelt teste jorda med enkle sett man kjøper på hagesenteret for å være helt på den sikre siden. Ved behov kan man justere pH-verdien med kalk eller organisk materiale før selve plantingen finner sted.

Formering med stiklinger og skudd

Formering av solbusken er en spennende oppgave som lar gartneren produsere mange nye planter til en lav kostnad. Den enkleste metoden er å bruke såkalte sommerstiklinger, som er halvmodne skudd tatt midt på sommeren. Disse skuddene har nok energi til å danne røtter, men er ikke så harde at de har gått i dvale. Ved å bruke et rotstimulerende middel kan man øke sjansene for suksess betraktelig i denne prosessen.

Stiklingene bør være omtrent ti til femten centimeter lange og ha flere bladpar langs den lille stilken. Fjern de nederste bladene slik at bare de øverste to eller tre parene står igjen for å redusere fordamping. Sett stiklingene i en blanding av sand og torv, og dekk dem gjerne med en plastpose for å holde luftfuktigheten høy. Plasser dem på et lyst sted, men ikke i direkte sollys, da de raskt kan bli overopphetet.

En annen effektiv metode er å bruke treskuddstiklinger som tas når planten er i dvale i løpet av vinteren. Disse skuddene er helt modne og tåler mer håndtering enn de myke sommerstiklingene man tar tidligere. De settes direkte i jorda utendørs på et skjermet sted, eller i potter som står kjølig men frostfritt. Det tar lengre tid før disse danner røtter, men de er ofte mer robuste når våren endelig kommer.

Man kan også utnytte plantens naturlige evne til å danne røtter der grener berører bakken, en teknikk kalt avlegging. Ved å bøye en lavtsittende gren ned til jorda og feste den med en krampe, vil den etter hvert danne egne røtter. Etter ett år kan man klippe forbindelsen til morplanten og flytte den nye busken til et annet sted. Dette er kanskje den sikreste metoden for nybegynnere fordi den nye planten får næring fra morplanten hele tiden.

Deling av eldre busker

Når en solbusk har blitt stor og kraftig, kan man vurdere å dele den for å fornye planten og få flere eksemplarer. Dette gjøres best tidlig på våren før veksten har kommet skikkelig i gang for fullt i hagen. Man graver opp hele rotklumpen, noe som kan være en tung jobb hvis busken er gammel og godt etablert. Bruk en skarp spade eller en sag for å dele rotmassen i to eller flere mindre deler.

Hver del må ha både et godt utviklet rotsystem og flere friske skudd for å kunne overleve på egen hånd. Det er viktig å ikke dele planten i for små biter, da disse vil bruke veldig lang tid på å etablere seg igjen. Etter deling bør man klippe tilbake grenene for å redusere belastningen på de reduserte røttene. Dette skaper en bedre balanse mellom overjordisk vekst og underjordisk rotkapasitet i den kritiske fasen.

De nye delene plantes umiddelbart på sine nye voksesteder for å unngå at røttene tørker ut i luften. Behandle dem som nyplantede busker med rikelig vanning og god jordforbedring i plantehullet fra starten av. Det første året vil de kanskje ikke blomstre så mye, da energien brukes til å reparere og utvide rotsystemet. Men allerede andre året vil man se en kraftig økning i både vekst og antall blomsterknopper.

Deling er også en utmerket anledning til å fjerne døde eller syke deler av roten som ellers ville vært utilgjengelige. Man får et unikt innblikk i plantens helsetilstand under bakken, noe som er lærerikt for enhver planteentusiast. Ved å dele busken hvert tiende år, kan man i teorien beholde den samme genetiske planten for alltid. Dette er en bærekraftig og givende måte å drive hagebruk på i et profesjonelt perspektiv.