Planting og formering av platanlønn

Riktig etablering av platanlønn starter med en grundig planlegging av både voksested og planteteknikk for å sikre suksess. Dette treet har et enormt vekstpotensial, og feilvalg i startfasen kan føre til store utfordringer når treet når sin fulle størrelse. Som gartner må man vurdere både de underjordiske forholdene og plassen over bakken før selve plantingen starter. En god start er avgjørende for at treet skal utvikle den hardførheten og skjønnheten som kjennetegner arten i norsk natur.

Valg og klargjøring av voksestedet

Før man henter treet fra planteskolen, må man forsikre seg om at det valgte stedet har tilstrekkelig plass til en kronevidde på opptil femten meter. Platanlønn er svært arealkrevende, og bør derfor ikke plantes for nær bygninger, veier eller andre faste installasjoner. Man bør også undersøke om det finnes underjordiske kabler eller rør som kan bli skadet av det kraftige rotsystemet over tid. Et åpent område med god lystilgang og luftgjennomstrømming gir de beste forutsetningene for en sunn og symmetrisk utvikling.

Jordforholdene på voksestedet bør analyseres for å bestemme behovet for eventuell jordforbedring før planting. Selv om platanlønn er tolerant, vil en dyp og næringsrik jord med god drenering gi en raskere etablering og bedre vekst. Man bør unngå steder hvor vannet blir stående etter kraftig regn, da dette kan føre til oksygenmangel for de unge røttene. Ved å klargjøre et større område enn selve plantehullet, legger man til rette for at røttene lett kan spre seg utover i løs jord.

Plantehullet bør graves minst dobbelt så bredt som rotklumpen, men ikke dypere enn at treet blir stående i samme høyde som i potten. Ved å løsne jorda i bunnen og på sidene av hullet, gjør man det enklere for de nye røttene å trenge gjennom det eksisterende jordsmonnet. Man kan gjerne blande inn litt organisk materiale i den utgravde jorda, men unngå for store mengder fersk gjødsel direkte i hullet. En god blanding sikrer både fuktighet og næring i den kritiske etableringsfasen rett etter plantingen.

Det er også lurt å vurdere vindretningen på voksestedet, spesielt for unge trær som ennå ikke har utviklet et sterkt rotfeste. Selv om voksne trær tåler mye vind, kan nyplantede eksemplarer bli skjeve eller få rotløsning dersom de utsettes for kraftige kast uten støtte. Man bør derfor planlegge for bruk av støttestaurer som kan holde treet stabilt de første to til tre årene. Riktig plassering av disse staurene sikrer at stammen får bevege seg naturlig nok til å bygge opp sin egen styrke.

Selve plantingsprosessen

Når hullet er klart og treet skal settes ned, er det viktig å håndtere rotklumpen med stor forsiktighet for å unngå brudd på røttene. Hvis treet er i potte, bør man sjekke om røttene har begynt å gå i ring, og i så fall snitte dem forsiktig for å oppmuntre til vekst utover. Treet plasseres midt i hullet, og man bør bruke et vater eller sikte fra flere sider for å sikre at stammen står helt loddrett. Den øverste delen av rotklumpen skal ligge helt i overflaten av det ferdige jordnivået for å sikre optimal gassutveksling.

Når man fyller tilbake jorda, bør dette gjøres lagvis mens man tråkker lett til for å fjerne store luftlommer uten å pakke jorda for hardt. Det er en fordel å vanne rikelig halvveis i fylleprosessen for at jorda skal sette seg naturlig rundt alle røttene. Etter at hullet er helt fylt, kan man forme en liten volly av jord rundt kanten av plantehullet for å styre vannet ned til rotklumpen. Dette er spesielt viktig de første månedene når treet er helt avhengig av vanning for å overleve.

Støttestaurer bør bankes ned i fast grunn utenfor rotklumpen for å unngå skade på de eksisterende røttene. Bruk brede bånd av gummi eller tekstil som ikke gnager på den myke barken til det unge treet når det beveger seg i vinden. Oppbindingen bør ikke være for stram, da litt bevegelse i stammen faktisk stimulerer treet til å produsere mer styrkevev og tykkere stamme. Man bør kontrollere oppbindingen regelmessig gjennom sesongen for å sikre at båndene ikke skjærer seg inn i barken når treet vokser.

Til slutt bør man legge ut et lag med mulch, som for eksempel bark eller flis, over planteområdet for å bevare fuktigheten og undertrykke ugress. Mulchlaget bør være fem til ti centimeter tykt, men holdes noen centimeter unna selve stammen for å unngå fuktskader og råte i barken. Dette laget fungerer også som en temperaturisolator for røttene gjennom både varme sommerdager og kalde vinternetter. En godt utført planting er den beste forsikringen man kan gi treet for en problemfri fremtid i hagen.

Formering med frø

Platanlønn produserer store mengder vinger frø, kjent som «neser», som sprer seg effektivt med vinden over store avstander. For å lykkes med frøformering bør man samle inn modne frø på høsten når de har fått en brunaktig farge og løsner lett fra treet. Frøene har en naturlig spirehvile som må brytes gjennom en periode med kulde, enten utendørs eller i kjøleskap. Ved å etterligne naturens egne prosesser sikrer man en høyere spireprosent og kraftigere småplanter neste vår.

Hvis man velger å så direkte utendørs, bør frøene legges i en forberedt såseng med lett, sandholdig jord og dekkes tynt. Sengen må beskyttes mot fugler og gnagere som gjerne spiser de næringsrike frøene i løpet av vintermånedene. Frøene vil da ligge i jorda gjennom vinteren og begynne å spire så snart temperaturen stiger i bakken om våren. Denne metoden gir ofte de mest robuste plantene da de blir herdet av de naturlige svingningene i det lokale klimaet helt fra starten.

Ved såing innendørs må frøene først stratifiseres ved å blande dem med fuktig sand eller torv i en lukket pose og legges kaldt i tre til fire måneder. Når man ser de første tegnene til spiring i posen, kan frøene prikles om i små potter med næringsrik plantejord. Det er viktig at småplantene får rikelig med lys, men unngå direkte, brennende sol de første ukene mens bladene er veldig delikate. Gradvis tilvenning til utemiljøet, såkalt herding, er avgjørende før de plantes ut permanent på sin endelige plass.

Småplantene vokser svært raskt og kan nå en høyde på tretti til femti centimeter i løpet av den første vekstsesongen hvis forholdene ligger til rette. Man bør tynne ut i såsengen slik at hver plante får nok plass til å utvikle et godt rotsystem uten konkurranse fra naboene. Regelmessig vanning og en svak dosering med gjødsel vil hjelpe de unge trærne med å bygge opp nok energi til sin første vinter. Frøformering er en rimelig og givende måte å produsere mange trær på hvis man har tålmodighet og plass.

Vegetativ formering og stiklinger

Selv om frøformering er den vanligste metoden for platanlønn, kan man også bruke vegetative metoder som stiklinger for å bevare spesifikke egenskaper. Dette er særlig aktuelt for spesielle kultivarer med uvanlig bladfarge eller vekstform som ikke nødvendigvis føres videre gjennom frø. Sommerstiklinger av halvhard ved, tatt i juni eller juli, er ofte den mest vellykkede tilnærmingen for denne arten. Man velger sunne skudd fra årets vekst som akkurat har begynt å bli litt treaktige ved basis.

Stiklingene bør være ti til femten centimeter lange og klippes rett under et bladfeste der konsentrasjonen av naturlige veksthormoner er høyest. Fjern de nederste bladene for å redusere fordampningen og sett stiklingen i en blanding av perlitt og torv for god drenering og lufting. Bruk gjerne rot hormon for å stimulere til raskere rotdannelse, selv om platanlønn ofte roter seg relativt greit uten hjelpemidler. Høy luftfuktighet er avgjørende i denne fasen, så et lite plastoverbygg eller et veksthus er nødvendig for å hindre uttørking.

Vinterstiklinger av hard ved kan også forsøkes ved å ta treaktige skudd sent på høsten eller tidlig på vinteren når treet er i dvale. Disse stiklingene bør være lengre, gjerne tjue til tretti centimeter, og stikkes dypt ned i jorda utendørs eller i en kald benk. Denne metoden tar lengre tid og har ofte en lavere suksessrate, men krever til gjengjeld mindre daglig oppfølging enn sommerstiklinger. Ved vårens ankomst vil de stiklingene som har overlevd begynne å danne røtter og skyte nye blader fra de øverste knoppene.

Podding er en mer avansert teknikk som brukes profesjonelt for å formere spesielle hageformer på en robust grunnstamme av vanlig platanlønn. Dette gjøres vanligvis tidlig på våren før sevjen stiger for fullt, ved å forene en kvist fra ønsket tre med stammen til en ung frøplante. Denne metoden krever stor presisjon og erfaring for at sårflatene skal gro sammen og danne en stabil forbindelse. For den vanlige hageeier er frø eller enkle stiklinger som regel mer enn nok for å utvide samlingen av disse praktfulle trærne.