Kulelauk blir vanlegvis planta som tørre laukar om hausten, men etablerte plantar kan også delast og formerast vidare. Riktig plantedjupn, god drenering og tilstrekkeleg avstand er avgjerande for eit sunt rotsystem. Laukane bør få tid til å danne røter før vinterkulda blir sterk. Når plantinga blir utført grundig, krev plantene lite inngrep i åra som følgjer.

Val av lauk og plantestad

Vel faste, tørre og uskadde laukar utan mjuke parti eller synleg mugg. Ein sunn lauk skal kjennast tung i høve til storleiken og ha eit heilt ytterskal. Små overflatesprekker er ofte ufarlege, men djupe skadar kan opne for rote. Laukar med sterk, sur lukt bør kastast.

Plantestaden bør få minst seks timar direkte sol på klare dagar. Godt lys gir kraftigare blomsterstenglar og sikrare utvikling av blomsterknoppar. Området må også ha effektiv avrenning etter regn og snøsmelting. Ståande vatn er ein av dei vanlegaste årsakene til mislykka etablering.

Før planting bør jorda løysast i god djupn. Fjern rotugras, stein og kompakte jordklumpar som kan hindre rotveksten. I tung jord kan du blande inn grus og moden kompost. I lett jord kan kompost auke evna til å halde på fukt og næring.

Planlegg plasseringa i samanheng med andre plantar i bedet. Kulelauk har smale blad og høge blomsterstenglar som passar godt mellom låge og middels høge staudar. Naboplantane bør ikkje bli så tette at dei stengjer alt lys om våren. Samstundes kan dei skjule bladverket når det byrjar å gulne.

Tidspunkt og planteteknikk

Hausten er den beste plantetida i dei fleste område. Jorda bør vere kjøleg, men framleis mogleg å arbeide i. Planting nokre veker før stabil frost gir røtene tid til å kome i gang. For tidleg planting i varm jord kan stimulere uønskt bladvekst.

Som hovudregel skal laukane dekkjast med jord tilsvarande to til tre gonger deira eiga høgd. I lett jord kan dei setjast litt djupare, medan tung jord krev noko grunnare planting. Plasser den spisse enden opp og den flate basisen ned. Dersom forma er uklar, kan lauken leggjast svakt på sida.

Avstanden mellom laukane bør vere stor nok til at kvar plante får lys og luft. Om lag ti centimeter passar ofte i grupper som skal gi eit fyldig uttrykk. Tettare planting gir rask effekt, men kan krevje tidlegare deling. Større avstand gir plantene betre plass til å danne sidelaukar.

Etter planting skal jorda trykkjast lett til utan å bli komprimert. Vatn éin gong dersom jorda er tørr, slik at ho legg seg rundt laukane. Det er ikkje nødvendig å halde området vått gjennom hausten. Eit tynt dekke av lauv eller kompost kan jamne ut temperatursvingingar.

Formering med sidelaukar

Etablerte kulelaukar dannar ofte små sidelaukar rundt morlauken. Desse kan skiljast frå og plantast på eigne stader. Deling er den raskaste måten å få fleire plantar med same eigenskapar. Dei største sidelaukane kan blomstre etter relativt kort tid.

Vent til bladverket har visna heilt ned før du løftar laukane. Bruk ei greip eller ein spade og start eit stykke frå planteklumpen. Løft jorda forsiktig for å unngå å skjere gjennom laukane. Rist eller børst bort laus jord slik at du ser kor laukane heng saman.

Sidelaukane kan ofte vriast varsamt laus med fingrane. Dersom dei sit fast, bør du ikkje rive hardt, sidan basisplata lett kan skadast. Bruk heller ein rein og skarp kniv dersom deling er nødvendig. La små snittflater tørke kort før laukane blir planta att.

Plant dei delte laukane så raskt som mogleg. Dei bør setjast i same djupn som andre laukar av tilsvarande storleik. Merk området dersom sidelaukane er små og ikkje ventast å blomstre første sesong. Jamn, moderat fukt om våren hjelper dei med å etablere eit godt rotsystem.

Formering frå frø

Kulelauk kan formerast frå frø, men metoden krev tolmod. Frøplantar bruker ofte fleire år på å byggje opp ein blomstringsdyktig lauk. Metoden passar godt dersom du ønskjer mange plantar til eit naturleg bed. Ho kan også gi små variasjonar i vekst og blomsterfarge.

La nokre frøstandar modne heilt på planta. Frøkapslane er klare når dei tørkar og byrjar å opne seg. Samle frøa på ein tørr dag og reins bort plantedelar. Oppbevar dei kjøleg og tørt dersom dei ikkje skal såast med ein gong.

Frøa kan såast i potter eller brett med veldrenert såjord. Eit tynt jordlag over frøa er vanlegvis tilstrekkeleg. Mange lauksfrø spirer betre etter ein kjøleg periode. Utandørssåing om hausten gir derfor ei naturleg kuldebehandling.

Småplantane bør få vekse uforstyrra den første sesongen. Dei utviklar først tynne blad og svært små laukar under jorda. Hald jorda lett fuktig, men unngå overvassing. Når laukane har fått større storleik, kan dei plantast ut med betre avstand.