Planting og formering av fjellranke

Suksess med fjellranke starter i det øyeblikket du velger ut planten og graver det første hullet i jorda. Riktig planteteknikk legger grunnlaget for et sterkt rotsystem som kan bære den enorme veksten arten er kjent for. Ved å forstå hvordan planten sprer seg naturlig, kan man også bruke ulike formeringsmetoder for å skape nye planter. Denne prosessen krever tålmodighet og presisjon, men belønningen er en hage fylt med blomstrende klatrere.

Forberedelse av planteplassen

Før du i det hele tatt kjøper planten, bør du analysere jorda og dreneringsforholdene på det valgte stedet. Fjellranken trives ikke med «kalde føtter», altså jord som holder på for mye vann over lengre tid. Grave et hull som er minst dobbelt så bredt og dypt som potten planten kommer i. Dette gir røttene løs jord som de enkelt kan trenge igjennom den første tiden.

Bunnlaget i plantehullet bør bestå av en god blanding av eksisterende hagejord og næringsrik plantejord. Det er også lurt å blande inn litt organisk gjødsel for å gi planten en god startpakke med næring. Hvis jorda er veldig kompakt, kan man legge et lag med småstein eller grus helt i bunnen for å sikre drens. God jordforberedelse sparer deg for mange problemer i etableringsfasen.

Når planten skal settes ned, er det en gyllen regel at den skal plantes dypere enn den sto i potten. Ved å sette rotklumpen 5-10 centimeter under jordoverflaten, stimulerer man dannelsen av nye skudd fra basen. Dette gjør planten mer robust hvis den skulle bli skadet eller fryse ned en tøff vinter. Dyp planting er et av de viktigste triksene for alle klematis-arter.

Etter at hullet er fylt med jord, må man pakke den forsiktig rundt røttene med hendene for å fjerne luftlommer. Unngå å tråkke for hardt med føttene, da dette kan knuse de skjøre røttene og komprimere jorda for mye. Avslutt plantingen med en grundig vanning slik at jorda setter seg naturlig rundt rotklumpen. En god start med riktig fuktighet er avgjørende for rask etablering.

Metoder for formering

Den enkleste måten å lage nye planter av fjellranke på er ved hjelp av avleggere direkte på voksestedet. Man velger ut en sunn, bøyelig gren og bøyer den ned til bakken slik at et ledd berører jorda. Ved å feste grenen med en krampe og dekke leddet med jord, vil det etter hvert dannes nye røtter. Dette er en sikker metode fordi datterplanten får næring fra morplanten mens den roter seg.

Stiklinger er en annen populær metode som gir mange nye planter på kort tid hvis man lykkes. Man tar halvmodne stiklinger på sommeren, vanligvis skudd som har begynt å bli litt faste nederst. Hver stikling bør ha ett eller to bladpar og skjæres rett under et bladfeste der veksthormonene er mest konsentrert. Bruk av rotingshormon kan øke sjansene for suksess, men er ikke strengt nødvendig for denne arten.

Når stiklingene er klare, settes de i en blanding av torvfri jord og perlite for god lufting og fuktighet. Det er viktig å holde luftfuktigheten høy rundt stiklingene ved å dekke dem med klar plast eller sette dem i et minidrivhus. Plasser dem lyst, men ikke i direkte sollys, da de små skuddene lett kan bli svidd. Etter noen uker vil de første små røttene begynne å vise seg hvis forholdene er optimale.

Frøformering er også mulig, men det tar lengre tid og resultatet kan variere fra morplanten. Frøene trenger ofte en kuldeperiode for å spire, noe som etterligner naturens egen syklus gjennom vinteren. Man sår dem i potter om høsten og lar dem stå ute i le for vær og vind. Når våren kommer og temperaturen stiger, vil de små spirene forhåpentligvis titte frem fra jorda.

Etablering og ungplante-pleie

De første to årene etter planting er de mest kritiske for fjellrankens langsiktige overlevelse og form. Planten må passes ekstra godt med vanning, spesielt i tørre perioder, siden rotsystemet ennå ikke er dypt nok. Man bør også unngå for mye gjødsling det første året for å tvinge røttene til å søke etter næring. En rolig start gir et sterkere fundament enn en forsert vekst drevet av kunstgjødsel.

Det kan være fristende å la planten vokse fritt med en gang, men tidlig beskjæring kan være gunstig. Ved å klippe ned de unge skuddene litt det første året, stimulerer man til mer forgreining helt fra bunnen av. Dette forhindrer at planten blir tynn og naken nederst etter hvert som den blir eldre. En buskete start gir det mest dekorative resultatet på veggen eller gjerdet senere.

Beskyttelse mot snegler og andre små skadedyr er spesielt viktig for de unge og saftige skuddene. En ung plante kan ta stor skade av å få spist opp sine få vekstpunkter tidlig i sesongen. Bruk av miljøvennlige sneglemidler eller fysiske barrierer kan være en god forsikring de første årene. Når planten blir større, tåler den slike angrep mye bedre uten å miste vekstkraften.

Overvåking av støtteverket er også en del av etableringsfasen for å sikre riktig vekstretning. Unge ranker er veldig fleksible og kan lett ledes dit man ønsker at de skal dekke flater. Det er mye enklere å forme planten mens den er ung enn å prøve å rette opp i kaoset flere år senere. Bruk myke bånd for å binde opp skuddene uten å skade den myke barken.

Tidspunkt for suksess

Våren er generelt det beste tidspunktet for planting, da planten har hele sesongen på seg til å etablere røtter. Når jorda har blitt varmet opp av solen og frosten har sluppet taket, er forholdene ideelle for nyplanting. Tidlig planting gir planten mulighet til å dra nytte av den naturlige fuktigheten i jorda etter vinteren. Dette reduserer behovet for intensiv vanning de første ukene.

Høstplanting kan også fungere utmerket i områder med milde vintre og fuktig klima. Jorda er da ofte varm etter sommeren, noe som stimulerer rotvekst selv om overflateveksten stopper opp. Det er imidlertid viktig at planten rekker å sette røtter før bakken fryser skikkelig til for vinteren. En god dekking med løv eller granbar kan beskytte nyplantede eksemplarer mot den første kulda.

For formering ved stiklinger er midtsommeren det mest magiske tidspunktet når hormonene i planten er på topp. Skuddene er da akkurat passe modne – ikke for myke og ikke for harde – for optimal roting. Ved å følge plantens naturlige rytme øker man sjansene for at de nye plantene blir sterke og friske. Timing er ofte forskjellen mellom en hobbygartner og en profesjonell planteformerer.

Uansett når du planter, bør du unngå de aller varmeste dagene med stekende sol midt på sommeren. Hvis du må plante i en varmebølge, bør du gjøre det på kvelden og sørge for rikelig med vann og eventuelt midlertidig skygge. Planter som blir utsatt for tørkestress rett etter utplanting, bruker lang tid på å hente seg inn igjen. Planlegging etter værmeldingen er derfor en del av den profesjonelle gartnerens verktøykasse.