Å plante en bergflettearalia på riktig måte er det aller første steget mot å skape en frodig og langlivet prydplante i hjemmet ditt. Denne hybriden krever et stabilt fundament der røttene får nok plass til å utvikle seg uten å bli stående i en altfor kompakt jordmasse. Når man mestrer kunsten å plante den riktig, åpner det seg også muligheter for å utvide samlingen gjennom enkel formering. Ved å ta egne stiklinger kan du dele denne vakre planten med venner eller fylle flere hjørner av huset med grønn glede.
Valg av potte og drenering
Før du i det hele tatt begynner å plante, må du velge en beholder som er tilpasset plantens nåværende størrelse og fremtidige vekst. En potte som er for stor vil holde på for mye fuktighet, noe som kan føre til at den uerfarne gartneren overvanner planten. Ideelt sett bør den nye potten bare være noen få centimeter bredere i diameter enn den gamle rotklumpen. Dette sikrer at røttene raskt finner veien ut i den nye jorden og etablerer seg effektivt.
Drenering er det absolutt viktigste tekniske aspektet ved planting av denne spesifikke arten for å unngå rotproblemer. Sørg alltid for at potten har store hull i bunnen slik at overskuddsvann kan renne fritt ut i skålen. Et lag med lecakuler eller knuste terrakottaskår i bunnen skaper et nødvendig luftrom mellom jorden og pottebunnen. Dette forhindrer at fin jord tetter igjen dreneringshullene over tid og skaper en farlig vannmettet sone.
Materialet i potten spiller også en rolle for hvordan planten vil trives i sitt nye hjem hver dag. Plastpotter holder godt på fuktigheten, noe som kan være en fordel hvis du har en tendens til å glemme vanningen i en travel hverdag. Glaserte keramikkpotter er tunge og stabile, noe som er en stor fordel når bergflettearaliaen vokser seg høy og klatrende. Leirpotter uten glasur puster best, men de krever at du følger nøyere med på jordfuktigheten da vannet fordamper gjennom veggene.
Når du har valgt potte, må du fylle den med en jordblanding som gir både næring og god lufttilgang til røttene. En blanding av god torvfri blomsterjord og en tredjedel perlite eller grov sand er ofte det aller beste for denne hybriden. Dette sikrer at jorden ikke pakker seg for hardt sammen etter flere runder med vanning gjennom sesongen. En luftig jord gir sunne røtter, og sunne røtter er nøkkelen til et vakkert bladverk over bakken.
Fleire artiklar om dette emnet
Selve planteprosessen
Når du skal flytte planten over i en ny potte, bør du gjøre det med forsiktighet for å ikke skade de skjøre rottrådene. Start med å vanne planten godt dagen før, slik at rotklumpen holder seg samlet og er lettere å ta ut av den gamle potten. Snu potten forsiktig på siden og bank lett på kantene til planten løsner med et jevnt trykk. Unngå å dra hardt i selve stammen, da dette kan føre til brudd på viktige røtter helt innerst ved basen.
Plasser planten i den nye potten slik at den øverste delen av rotklumpen havner ca. to centimeter under pottekanten. Fyll på med frisk jord rundt sidene og trykk den forsiktig ned med fingrene for å fjerne store luftlommer i underlaget. Det er viktig at planten står stødig, men du må ikke pakke jorden så hardt at den mister sin naturlige porøsitet. En jevn og fast overflate vil sørge for at vannet fordeler seg riktig når du vanner første gang.
Etter at jorden er på plass, er det lurt å gi planten en god gjennomvanning med lunkent vann med en gang. Dette hjelper jorden med å sette seg rundt røttene og fjerner de siste små luftrommene som kan tørke ut rotendene. La overskuddsvannet renne helt ut av potten før du setter den tilbake på sin faste plass i stuen eller vinterhagen. Den første uken etter omplanting bør planten stå litt skjermet for den aller sterkeste solen for å unngå stress.
Hvis planten din er av den klatrende typen, er selve plantingstiden også det ideelle tidspunktet for å sette ned en ny støttepinne. Ved å stikke pinnen ned i jorden samtidig som du planter, unngår du å ødelegge røtter som allerede har etablert seg i potten. Fest de eksisterende stilkene forsiktig til støtten med myke bånd slik at den får en god start i sin nye tilværelse. En vellykket planteprosess gir planten fornyet energi til å produsere mange nye, friske blader i månedene som kommer.
Fleire artiklar om dette emnet
Formering med stiklinger
Å formere bergflettearalia er en spennende prosess som lar deg skape helt nye planter fra din egen moderplante. Den vanligste og mest vellykkede metoden er å ta toppstiklinger eller leddstiklinger i løpet av våren eller forsommeren. Velg en sunn og kraftig stilk som har minst to til tre fullvokste blader og et aktivt vekstpunkt i toppen. Bruk alltid en helt ren og skarp kniv eller saks for å få et rent snitt uten å klemme i stykker plantevevet.
Snittet bør legges rett under et bladfest, da det er i dette området plantens egne veksthormoner er mest konsentrerte og aktive. Fjern de nederste bladene på stiklingen slik at du får en bar stilkdel som kan stikkes ned i jorden eller settes i vann. Hvis du lar for mange blader sitte på stiklingen, vil den miste for mye fuktighet før den rekker å danne sine egne nye røtter. To til tre blader i toppen er vanligvis mer enn nok for at stiklingen skal kunne overleve og vokse videre.
Mange foretrekker å rote stiklingene direkte i et glass med vann, da dette gjør det enkelt å følge med på rotutviklingen hver dag. Vannet bør skiftes ut regelmessig for å holde det friskt og oksygenrikt, noe som hindrer at stilken begynner å råtne. Når røttene har blitt et par centimeter lange, er stiklingen klar til å plantes forsiktig over i en liten potte med lett og luftig jord. Denne metoden er svært visuell og lærerik for både voksne og barn som er interessert i hagebruk.
Alternativt kan du stikke stiklingen direkte i en blanding av sand og torvstrø, noe som ofte gir sterkere røtter fra starten av. For å øke sjansen for suksess kan du dekke potten med en klar plastpose for å skape et lite, fuktig drivhusmiljø. Husk å lufte posen hver dag slik at det ikke dannes for mye kondens som kan føre til mugg på de små bladene. Med litt tålmodighet og varme vil du snart se tegn til ny vekst, noe som bekrefter at formeringen har vært en suksess.
Etablering av nye planter
Når de små stiklingene har fått sine egne røtter og begynner å vokse, går de inn i en viktig etableringsfase. I denne perioden er de mer sårbare for tørke og ekstreme lysforhold enn de voksne plantene du har fra før. Det er viktig å holde jorden jevnt fuktig, men aldri gjennomvåt, for å oppmuntre røttene til å søke utover i hele potten. En stabil temperatur uten for mye trekk vil hjelpe de unge plantene med å bygge opp sin egen styrke og motstandskraft.
Unngå å gi de nysatte plantene sterk gjødsel de første ukene, da de små røttene lett kan bli svidde av for konsentrert næring. Jorden de ble plantet i inneholder vanligvis nok næring til å dekke behovet den aller første måneden etter omplantingen. Når du ser at det kommer nye blader som utvikler seg normalt, kan du gradvis begynne med svak gjødsling hver tredje uke. Det krever litt is i magen å ikke overdrive pleien i denne kritiske fasen, men planten vil takke deg senere.
Plasseringen av de nye plantene bør være lys, men de må beskyttes strengt mot direkte sollys som kan tørke dem ut på kort tid. En lys vinduskarm som vender bort fra middagssolen er et ideelt sted for unge bergflettearaliaer som skal vokse seg store. Etter hvert som de blir mer robuste, kan de gradvis vennes til de samme forholdene som moderplanten din trives i. Ved å flytte dem gradvis, unngår du at de får et vekststopp på grunn av for brå miljøendringer.
Etter noen måneder vil du se at den lille stiklingen har blitt til en selvstendig plante med sitt eget unike uttrykk og voksemåte. Du kan nå velge om du vil la den vokse som en enkeltstammet plante eller om du vil toppe den for å få en mer buskete fasong. Uansett hva du velger, er gleden over å ha drevet frem en ny plante helt fra bunnen av en stor motivasjon. Bergflettearalia er en takknemlig plante å jobbe med, og suksessraten ved riktig planting og formering er heldigvis svært høy.
For dei som vurderer å plante bergflettearalia utandørs, er det viktig å merke seg at dette berre fungerer i dei aller mildaste delane av landet. Ho treng ein lun plass som er verna mot den verste vintervinden. Eg har mi ståande i ein stor krukke på ein overbygd terrasse, og ho har klart seg gjennom fleire vintrar her på Sørlandet. Det er likevel lurt å ha fiberduk klar dersom temperaturen skulle søkke drastisk under null. Artikkelen deira tek opp mange viktige poeng kring fundamentet for planta. Kva slags jordblanding vil de seie er den absolutte ideelle for denne hybriden?
Eg har hatt best suksess med ei blanding av vanleg god pottejord, litt torvfri kompost og ein god del perlite for å sikre luftig struktur. Det er heilt kritisk at jorda ikkje vert for kompakt, noko Steinar er inne på her. Perlite hjelper med å halde jorda porøs slik at røttene får nok oksygen, noko som er avgjerande for denne hybriden. Eg har også blanda inn litt finkorna bark for å etterlikne skogbotnen der foreldreplantene naturleg høyrer heime. Dette ser ut til å gje ei sunn og kraftig vekst med store, glinsande blad. Prøv det, og du vil merke skilnaden!
Når det kjem til formering av bergflettearalia, har eg funne ut at toppstiklingar teke om våren fungerer best. Ein bør bruke ein skarp kniv og ta eit snitt rett under eit bladledd. Eg brukar ofte litt rotingshormon for å gje stiklingen ein ekstra dytt, men det er ikkje strengt nødvendig. Det er viktig å dekke stiklingen med ein plastpose for å halde luftfukta høg i starten. Hugs berre å lufte litt kvar dag for å unngå mugg. Det er utruleg gjevande å sjå ei ny plante vekse fram frå ei lita stikling.
Ein bør vere merksam på at bergflettearalia kan vekse ganske raskt når ho fyrst har etablert seg. Difor er det lurt å planleggje for noko støtte eller oppbinding dersom ein vil ha ein opprett vekst. Eg har brukt ein mosepinne med stor suksess, noko som også gjev ekstra fukt til dei luftrøttene som av og til dukkar opp. Det er fascinerande korleis ho kan endre karakter alt etter korleis ho vert støtta opp. Artikkelen deira er ein god guide for oss som vil ha noko litt unikt i stova. Er det nokre spesielle sjukdomar ein bør vere på vakt mot ved utplanting?
Eg har merka meg at det er viktig å ikkje bruke for stor potte ved fyrste planting. Bergflettearalia ser ut til å like at det er litt trongt om plassen for røttene i starten. Dette stimulerer til meir bladvekst i staden for berre rotutvikling. Eg har gjort feilen med å potte om til ei altfor stor potte for tidleg, noko som førte til at jorda vart ståande for våt over lang tid. No ventar eg til eg ser røttene kome ut av hola i botnen av potta før eg gjev ho meir plass. Det er små detaljar som dette som gjer gartnarlivet spennande.
Heilt samd i den observasjonen, Marit! Det er eit klassisk gartnar-mistak å tru at ei større potte alltid er betre. Ved å halde ho i ei noko mindre potte, har ein også betre kontroll på vassmengda. Dette er særskilt viktig i vinterhalvåret når planta går inn i ein slags kvileperiode og treng mindre vatn. Eg pleier å potte om kvart andre eller tredje år, og då berre til ein storleik som er eit par centimeter breiare enn den førre. Dette har fungert optimalt for mine eksemplar i mange år no.