Selve prosessen med å få disse knollene i jorda krever både presisjon og en god forståelse for hvordan planten utvikler seg under overflaten. Det er ikke bare snakk om å grave et hull, men om å legge til rette for et livsløp som strekker seg over mange tiår. Når man velger utgangspunkt for plantingen, må man vurdere både mikroklimaet og jordas fysiske egenskaper på det valgte voksestedet. En vellykket etablering starter med riktig teknikk og et godt forberedt område som møter alle plantens behov.

Kilikisk tidlaus
Colchicum cilicicum
lettstelt
Sør-Tyrkia
Knollplante
Miljø & Klima
Lysbehov
Full sol
Vassbehov
Moderat
Luftfukt
Låg
Temperatur
Temperert (15-22°C)
Frosttoleranse
Herdig (-15°C)
Overvintring
Utendørs (herdig)
Vekst & Blomstring
Høgd
10-20 cm
Breidd
10-15 cm
Vekst
Moderat
Skjering
Ikkje nødvendig
Blomstringskalender
August - Oktober
J
F
M
A
M
J
J
A
S
O
N
D
Jord & Planting
Jordkrav
Frisk, veldrenert
Jord-pH
Nøytral (6.5-7.5)
Næringsbehov
Lågt (årleg gjødsling)
Ideell stad
Steinhagar, rabattar
Eigenskapar & Helse
Prydnadsverdi
Store haustblomar
Bladverk
Glansande grønt, vårveksande
Lukt
Ingen
Giftighet
Svært giftig
Skadedyr
Sneglar
Formeiring
Deling av knollar

Optimal planteteknikk

Det beste tidspunktet for å sette knollene i jorda er på sensommeren eller helt i begynnelsen av høsten før blomstringen starter. Man bør grave et hull som er dypt nok til at knollen dekkes av minst ti til femten centimeter med jord over toppen. Dette sikrer at planten er godt beskyttet mot frost og ekstreme temperaturvariasjoner i de øverste jordlagene gjennom vinteren. En stabil dybde bidrar også til at planten står stødig når de store bladene utvikler seg neste vår.

Avstanden mellom hver knoll bør være tilstrekkelig stor slik at de har rom for å utvikle seg uten å konkurrere for mye om næringen. En avstand på femten til tjue centimeter anbefales ofte for å gi plantene en god start og plass til naturlig spredning. Hvis man planter dem for tett, vil de raskere kreve deling, noe som kan forstyrre den naturlige vekstrytmen i bedet. Ved å gi dem god plass fra starten, sparer man seg selv for mye ekstraarbeid i årene som kommer.

Når knollen plasseres i hullet, er det viktig å sjekke at den vender riktig vei slik at vekstpunktet peker oppover mot overflaten. Bunnen av hullet kan med fordel løsnes litt for å gjøre det lettere for de nye røttene å trenge ned i jordsmonnet. Man kan også legge en liten neve med beinmel i bunnen av hullet for å gi en naturlig og langsom næringstilførsel. Etter at jorda er fylt tilbake, bør man trykke den forsiktig til for å fjerne store luftlommer rundt knollen.

Vanning rett etter planting er essensielt for å få jorda til å sette seg ordentlig rundt den nysatte knollen i bedet. Dette trigger også de første biologiske prosessene som skal til for at røttene skal begynne å søke utover i sitt nye miljø. Man bør ikke overvanne, men sørge for at jorda er jevnt fuktig uten at den blir direkte sølete eller kompakt. Denne første kontakten mellom knoll og jord er avgjørende for hvor raskt planten klarer å etablere seg skikkelig.

Vegetativ formering ved deling

Den vanligste og mest effektive metoden for å øke antallet planter på, er å dele store og veletablerte knollklumper med jevne mellomrom. Dette gjøres best når planten er i hvile, vanligvis etter at de grønne vårblandene har visnet helt ned og forsvunnet. Ved å grave opp hele klumpen forsiktig, kan man se hvordan nye sideknoller har utviklet seg rundt den opprinnelige morsknollen. Disse kan enkelt skilles fra hverandre for hånd eller med en skarp, ren kniv hvis det er nødvendig.

Når man har delt opp klumpen, bør de nye knollene plantes ut igjen så raskt som mulig for å unngå at de tørker ut. Man bør se etter knoller som ser sunne, faste og frie for tegn til råte eller skader fra insekter eller verktøy. De minste småknollene kan plantes i en egen rad for oppfôring før de flyttes til sin endelige plassering i prydbedet. Denne prosessen gir en utmerket mulighet til å fornye jorda i det opprinnelige bedet med litt frisk kompost.

Fordelen med deling er at man får genetisk identiske planter som garantert vil ha de samme egenskapene som den opprinnelige planten. Det er en kostnadseffektiv måte å fylle større arealer i hagen på uten å måtte kjøpe nye planter fra et hagesenter. Samtidig bidrar delingen til å opprettholde vitaliteten i den eksisterende bestanden ved å gi hver plante bedre tilgang på ressurser. Regelmessig deling hvert fjerde til femte år er en god tommelfingerregel for de fleste hager og jordsmonn.

Etter deling og utplanting må man følge litt ekstra med på fuktigheten i jorda de første ukene for å sikre god rotetablering. Selv om knollene er robuste, er de mer sårbare rett etter at de har blitt flyttet og delt opp i mindre enheter. Ved å gi dem en god start, vil de raskt tilpasse seg sitt nye voksested og blomstre som normalt når høsten kommer. Deling er en av de mest tilfredsstillende oppgavene for en gartner som ønsker å se hagen vokse og utvikle seg.

Formering med frø

Å formere denne planten med frø er en prosess som krever stor tålmodighet, da det tar flere år før de når blomstringsdyktig alder. Frøene modnes i kapsler som kommer opp av jorda sammen med bladene om våren, etter at befruktningen skjedde forrige høst. Når frøkapslene begynner å gulne og sprekke opp, er frøene klare til å høstes og sås umiddelbart for best resultat. Ferske frø har en betydelig høyere spireprosent enn frø som har blitt lagret tørt over lengre tid.

Såing bør skje i kasser eller potter med en veldrenert jordblanding som holdes jevnt fuktig, men ikke våt gjennom spireperioden. Pottene kan med fordel plasseres utendørs på et skjermet sted slik at frøene får gjennomgå den naturlige kuldeperioden som ofte trengs. Det kan ta mange måneder, eller til og med over et år, før de første små spirene viser seg over jordoverflaten. Dette er en metode som passer best for de som er interessert i planteutvikling og ikke har det travelt.

De små frøplantene må passes godt på de første par årene, da de er mer ømfintlige for tørke og ekstreme temperaturer enn voksne knoller. Man bør la dem stå i fred i såpottene til de har utviklet en liten knoll som er stor nok til å håndteres sikkert. I denne fasen er regelmessig, svak gjødsling viktig for å bygge opp energireservene i den voksende lille knollen under bakken. Det er fascinerende å følge utviklingen fra et lite frø til en ferdig blomstrende plante over flere sesonger.

Når frøplantene endelig blomstrer etter tre til fem år, kan man oppleve små variasjoner i farge eller form sammenlignet med foreldreplantene. Dette gir en spennende dimensjon til hagearbeidet og kan føre til helt unike eksemplarer som man ikke finner andre steder. Frøformering er den naturlige måten planten sprer seg på i vill tilstand, og det bidrar til genetisk mangfold i hagepopulasjonen. For den dedikerte hageentusiasten er dette en svært lærerik og givende tilnærming til planteformering.

Klargjøring av voksestedet

Før man setter i gang med selve plantingen, er det viktig å fjerne alt flerårig ugress fra området for å unngå fremtidig konkurranse. Ugress med dype røtter kan være svært vanskelig å fjerne senere uten å skade de etablerte knollene som ligger dypt i jorda. Ved å bruke tid på en grundig rydding av bedet først, legger man grunnlaget for et mye enklere vedlikehold i fremtiden. Et rent voksested gir de unge plantene de beste forutsetningene for å etablere seg raskt og uforstyrret.

Hvis jorda på stedet er naturlig næringsfattig, kan man arbeide inn litt organisk materiale noen uker før selve plantingen skal skje. Dette gir jorda tid til å sette seg og for mikrolivet til å begynne nedbrytingen av materialet til tilgjengelig plantenæring. Man bør unngå å bruke helt fersk gjødsel, da dette kan føre til sviskader på de ytre lagene av knollene. En godt forberedt jord er nøkkelen til suksess med nesten alle typer løk- og knollplanter i hagen.

Planleggingen bør også inkludere en vurdering av hvordan vannet beveger seg gjennom terrenget når det regner kraftig over lengre tid. Hvis det planlagte voksestedet ligger i en dump, bør man vurdere å bygge opp bedet noe for å forbedre dreneringen naturlig. Opphøyde bed er ofte en ideell løsning for planter som krever god drenering, spesielt i områder med mye nedbør. En liten høydeforskjell kan utgjøre hele forskjellen mellom suksess og en knoll som råtner bort i løpet av vinteren.

Til slutt er det fornuftig å merke området tydelig etter plantingen slik at man husker nøyaktig hvor knollene befinner seg under bakken. Dette forhindrer at man ved et uhell graver i dem når man skal plante andre ting senere i sesongen eller neste år. Små merkepinner eller dekorative steiner kan fungere utmerket som markører som passer inn i hagens øvrige estetikk og design. God orden og merking er en del av det profesjonelle hagearbeidet som sikrer langsiktig glede og kontroll.