Hengande selje er eit lite tre som må plantast med omtanke for å få ei harmonisk krone og eit sterkt rotsystem. Sidan den hengande forma vanlegvis er podet på stamme, er planting og seinare oppfølging litt annleis enn for vanlege buskar. Rett plantehøgd, god jordkontakt og stabil støtte dei første åra har mykje å seie. Når treet får ein god start, vert det raskt eit markant og lettstelt innslag i hagen.

Planlegging før planting

Før planting bør ein vurdere både lys, jord og plass rundt treet. Hengande selje passar godt som solitærplante, fordi forma kjem best fram når krona kan henge fritt. Ho kan også brukast i eit større bed med låge staudar kring rota. Høge buskar tett inntil krona bør unngåast, for dei kan skape skugge og dårleg lufting.

Ein bør måle den ferdige breidda på krona heller enn å sjå berre på planten ved kjøp. Unge eksemplar kan verke små, men greinene vert lengre og meir dominerande med åra. Dersom treet skal stå ved ein gangveg, treng det ekstra avstand for framtidig vedlikehald. God planlegging reduserer behovet for hard tilbakeskjering seinare.

Jorda bør vere førebudd før treet kjem i bakken. Grav eit plantehol som er breiare enn rotklumpen, men ikkje mykje djupare. Røtene skal få lett tilgang til laus jord sidelengs. For djup planting kan gje dårleg oksygentilgang og problem ved podestaden.

Det er lurt å vatne rotklumpen godt før planting. Ei tørr potteklump tek ofte dårleg imot vatn etter at han er sett i jorda. Set gjerne potta i ei bøtte vatn til luftboblene avtek. Då får røtene ein jamnare start og betre kontakt med den nye jorda.

Slik vert treet planta rett

Planta bør setjast slik at overflata på rotklumpen kjem i nivå med hagejorda. Podestaden og stammen må ikkje dekkjast med jord. Dersom treet vert planta for djupt, aukar risikoen for borkskade, råte og svak vekst. Riktig plantehøgd er ei av dei viktigaste detaljane ved etablering.

Fyll tilbake jord i fleire omgangar og trykk lett med hendene. Målet er å fjerne store luftlommer utan å pakke jorda hardt. Etter planting bør ein vatne grundig, slik at jord og røter får tett kontakt. Når vatnet har sokke ned, kan ein etterfylle litt jord dersom nivået har sunke.

Ei open vatningsgrop rundt rotsona er praktisk den første sesongen. Ho leier vatnet ned til røtene i staden for at det renn bort. Dette er særleg nyttig i skrånande bed eller lett sandjord. Gropa kan jamnast ut når treet er godt etablert.

Støttepåle kan vere nødvendig, særleg for tre på høg stamme. Pålen bør setjast utan å skade rotklumpen og bindast med mjukt materiale. Bindinga skal støtte stammen, men ikkje halde han heilt stiv. Etter eitt til to år bør ein kontrollere om støtta framleis trengst.

Formeiring og praktiske avgrensingar

Hengande selje kan ikkje alltid formeirast enkelt frå stikling dersom ein vil ha same treform på stamme. Den karakteristiske paraplyforma kjem ofte frå poding av ei hengande sort på ei rett grunnstamme. Vanlege stiklingar kan gje hengande vekst, men dei får ikkje automatisk den same oppstamma forma. For sikre resultat er kjøp av ferdig podet plante den vanlegaste metoden.

Poding krev erfaring, reint plantemateriale og god kontroll med vekstkrafta i både grunnstamme og edelsort. I profesjonell produksjon vert dette gjort for å sikre jamn høgd og stabil krone. Hobbydyrkarar kan prøve, men resultatet varierer mykje. Det viktigaste er å forstå at forma ikkje berre kjem av klipping, men av sjølve oppbygginga av planta.

Stiklingar av selje rotar ofte lett, men det gjeld først og fremst vanlege seljeformer. Dersom ein tek materiale frå hengande greiner, kan ein få ei plante med mjuk og nedbøygd vekst. Ho vil likevel ofte vekse som ein låg busk utan stamme. Dette kan vere interessant i ein naturleg hage, men det erstattar ikkje eit podet prydtre.

Frøformeiring er lite aktuelt for å bevare sortseigenskapar. Frøplanter vil variere i vekstform, bladverk og prydverdi. Dei vil heller ikkje vere identiske med morplanta. Skal ein ha eit tre med føreseieleg uttrykk, er vegetativ formeiring eller kjøp av namngjeven plante nødvendig.

Etablering etter planting

Den første vekstsesongen bør treet kontrollerast jamleg. Jorda skal vere jamt fuktig, men ikkje vasstrukken. Nyplanta tre har avgrensa rotsystem og kan tørke raskare enn ein trur. Særleg i vindfullt vêr kan fordampinga frå krona vere høg.

Ein bør vente med hard skjering til treet har kome i gang. Døde eller skadde greiner kan fjernast med ein gong, men større formklipping er best etter blomstring. Dersom krona er svært tett frå starten, kan nokre få greiner tynnast ut. For mykje klipping ved planting kan redusere energien treet treng til etablering.

Ugras og gras rundt stammen bør haldast borte. Konkurranse om vatn og næring kan forseinke rotdanninga. Eit dekkelag hjelper både mot ugras og uttørking. Pass berre på at materialet ikkje ligg tett opp mot stammen.

Etter det første året bør ein vurdere korleis treet har festa seg. Ny skotvekst, god bladfarge og stabil krone tyder på vellukka etablering. Svak vekst kan skuldast tørke, djup planting, komprimert jord eller rotskade. Når årsaka vert funnen tidleg, kan treet ofte rettast opp utan store inngrep.