Lys er den viktigste drivkraften for all plantevekst, og for løk spiller daglengden en helt avgjørende rolle for utviklingen av selve løkkroppen. For å lykkes med løkdyrking i nordlige strøk må man forstå hvordan planten reagerer på soltimer og intensiteten i lyset gjennom sommeren. Uten tilstrekkelig tilgang på lys vil planten prioritere bladvekst fremfor dannelse av lagringsorganet, noe som resulterer i en mager avling. Ved å plassere løken optimalt i forhold til solen kan du utnytte naturens egen energi for å oppnå profesjonelle resultater.

Lauk
Allium cepa
Lettstelt
Sentral-Asia
Grønsak / Toårig
Miljø & Klima
Lysbehov
Full sol
Vassbehov
Moderat
Luftfukt
Moderat
Temperatur
Optimal (15-25°C)
Frosttoleranse
Herdig (-5°C)
Overvintring
Utendørs (herdig)
Vekst & Blomstring
Høgd
45-60 cm
Breidd
10-15 cm
Vekst
Rask
Skjering
Ikkje nødvendig
Blomstringskalender
Juni - Juli
J
F
M
A
M
J
J
A
S
O
N
D
Jord & Planting
Jordkrav
Veldrenert sandig leirjord
Jord-pH
Nøytral (6.0-7.0)
Næringsbehov
Middels (månadleg under vekst)
Ideell stad
Grønsakshage / Solrik plass
Eigenskapar & Helse
Prydnadsverdi
Låg (først og fremst kulinarisk)
Bladverk
Grøne, hole rørforma blad
Lukt
Sterk, stikkande lauklukt
Giftighet
Giftig for hundar og kattar
Skadedyr
Laukfluge, Trips
Formeiring
Frø, Settelauk

Daglengdens betydning for løkdannelse

Løk deles inn i ulike kategorier basert på hvor mange timer dagslys de trenger for å trigge dannelsen av selve løken. Vi snakker om kortdags-, mellomdags- og langdagssorter, der sistnevnte er de eneste som egner seg for dyrking i Skandinavia. Langdagssorter krever mellom 14 og 16 timer lys i døgnet for å begynne prosessen med å lagre energi i de underjordiske lagene. Dette samsvarer perfekt med de lange, lyse sommernettene vi har i nord fra mai til juli.

Dersom man prøver å dyrke en kortdagssort i nord, vil den begynne å danne løk altfor tidlig mens planten ennå er veldig liten. Resultatet blir bittesmå løker som ikke er egnet til verken mat eller lagring, fordi planten ikke har rukket å bygge opp nok bladmasse. Motsatt vil en langdagssort dyrket i sør kanskje aldri danne løk i det hele tatt, fordi dagene aldri blir lange nok til å starte prosessen. Forståelsen av denne biologiske klokken er helt fundamental for alle som driver med profesjonell grønnsaksdyrking.

Når de kritiske lystimene nås på forsommeren, skifter planten fokus fra å produsere nye grønne blader til å sende all energi ned i løkbasen. Jo kraftigere bladverket er på det tidspunktet lystriggeren slår inn, desto større har løken potensial til å bli. Derfor er det viktig med maksimal lystilgang helt fra planting for å bygge opp en robust «energifabrikk» av blader. Hvert minutt med sollys planten mottar i denne perioden, er en investering i den ferdige avlingen.

I perioder med mye overskyet vær kan løkdannelsen bli noe forsinket, selv om dagene er lange nok rent kalendermessig. Lyset må ha en viss intensitet for at de kjemiske prosessene i bladene skal fungere optimalt og sende de riktige signalene. Dette understreker viktigheten av å velge et voksested som ikke bare har lange dager, men som også er fritt for skygge fra trær eller bygninger. Plasseringen i hagen eller på feltet er kanskje den faktoren som påvirker resultatet mest ved siden av vanning og gjødsel.

Plassering og skyggeforebygging

Løk bør alltid plantes på det mest solrike stedet du har tilgjengelig, da den krever full sol i minst åtte til ti timer hver dag for topp ytelse. Skygge fra nærliggende busker, gjerder eller høyere naboplanter som mais og bønner bør unngås i nærheten av løkbedet. Selv vandrende skygge i noen timer midt på dagen kan redusere plantens vekstkraft betydelig over en hel sesong. En åpen og lysåpen plassering gir også den tilleggsfordelen at luftgjennomstrømningen blir bedre, noe som forebygger sykdommer.

Orienteringen av radene i kjøkkenhagen kan også ha en innvirkning på hvordan lyset fordeles mellom de enkelte plantene. Ved å legge radene i nord-sør-retning sikrer du at solen treffer begge sider av plantene i løpet av dagen etter hvert som den beveger seg over himmelen. Dette forhindrer at plantene i den ene raden kaster for mye skygge på de i raden ved siden av, spesielt tidlig og sent på dagen. Slike små tekniske detaljer er ofte det som utgjør forskjellen mellom en god og en eksepsjonell avling.

Ugresskontroll er også en form for lyshåndtering, da høyt ugress raskt kan overskygge de relativt lave løkbladene. Løk har ikke samme evne som mange andre planter til å strekke seg etter lyset, og de vil fort tape kampen om energien hvis ugresset får overtaket. Ved å holde bedet helt rent for konkurrenter, sørger du for at alt tilgjengelig lys treffer de grønne løkbladene. Dette er spesielt kritisk i de første åtte ukene etter planting når plantene er små og sårbare.

For de som dyrker i drivhus eller under duk tidlig på våren, er det viktig å være oppmerksom på at enkelte materialer kan filtrere bort viktige bølgelengder av lyset. Sørg for at glass eller plast er rent og av en type som slipper gjennom maksimalt med aktivt vekstlys for plantene. Så snart temperaturen tillater det, bør fiberduk fjernes på dagtid i solrike perioder for å gi plantene direkte tilgang til det ufiltrerte sollyset. Naturlig lys er alltid overlegent kunstige alternativer når det kommer til utvikling av sunne og sterke grønnsaker.

Fotosyntese og energilagring

Løkbladenes unike rørformede struktur er designet for å fange lys fra alle vinkler og maksimere overflaten for fotosyntese. Inne i de grønne cellene omdannes sollyset til sukker og karbohydrater, som er selve råmaterialet for dannelsen av løkens lagringslag. Jo mer effektiv denne prosessen er, desto raskere vil løken vokse når daglengden er riktig for løkdannelse. En sunn plante med mørkegrønne blader er et tegn på at fotosyntesen fungerer på sitt maksimale nivå.

Det voksaktige belegget på løkbladene har en dobbel funksjon: det beskytter mot fordampning, men det hjelper også med å reflektere og spre lyset mellom plantene. Dette skaper et spesielt mikroklima i en tett løkåker der lyset utnyttes svært effektivt helt ned til de nederste delene av bladverket. Ved riktig planteavstand kan du faktisk skape en situasjon der plantene hjelper hverandre med å fange mest mulig energi. Dette krever imidlertid at man ikke planter så tett at de nederste delene av bladene blir stående i permanent mørke.

Mot slutten av sesongen, når lysintensiteten avtar og dagene blir kortere, begynner løken å flytte de lagrede ressursene fra bladene og ned i selve løken. Dette er en naturlig respons på endringene i lyset og signaliserer at modningsfasen har startet for alvor. På dette tidspunktet er det ikke lenger ønskelig med ny bladvekst, men man vil ha maksimal utnyttelse av det lyset som er igjen for å herde det ytre skallet. Naturens synkronisering mellom lys og planteutvikling er et lite mirakel som gartneren må spille på lag med.

For profesjonelle dyrkere kan det i enkelte tilfeller være aktuelt å bruke reflektive jorddekker for å øke mengden lys som treffer bladene fra undersiden. Dette brukes mest i områder med mye overskyet vær for å kompensere for manglende direkte sollys og øke avkastningen per kvadratmeter. Selv om dette kanskje er i overkant for en vanlig hobbyhage, viser det hvor ekstremt viktig lyset faktisk er for løkens biologi. Å forstå lysbehovet er nøkkelen til å mestre løkdyrking på et profesjonelt nivå.