Planting og formering av amasonlilje

Planting og formering av amasonlilje er en spennende prosess som lar deg utvide samlingen din eller dele denne vakre planten med andre. For å lykkes er det avgjørende å forstå løkens behov og å velge riktig tidspunkt for disse aktivitetene. Amasonliljen er en løkplante, og suksessen avhenger i stor grad av helsen og kvaliteten på løken som plantes. En sunn løk skal være fast å ta på, uten tegn til mugg eller råte. Riktig plantedybde og en passende jordblanding er fundamentale forutsetninger for å gi den nye planten den beste starten på livet.

Når du planter en amasonliljeløk, er det viktig å velge en potte som ikke er for stor. Planten trives, som nevnt, best når den har det litt trangt, da dette oppmuntrer til blomstring fremfor overdreven rot- og bladvekst. En potte som gir et par centimeter med plass rundt den bredeste delen av løk-klyngen er ideell. Sørg for at potten har gode dreneringshull i bunnen for å forhindre at vann blir stående, noe som er den sikreste veien til rotrote. Et lag med lecakuler eller potteskår i bunnen kan ytterligere forbedre dreneringen og sikre et sunt rotsystem.

Jordblandingen må være luftig og veldrenert. En standard pottejord kan gjøres mer egnet ved å blande inn materialer som perlite, vermikulitt eller finkornet orkidébark. En god oppskrift er å blande to deler høykvalitets pottejord med én del perlite. Dette skaper en struktur som holder på fuktighet uten å bli kompakt og våt, og gir røttene god tilgang på oksygen. Unngå tung og leireholdig hagejord, da denne vil holde på for mye vann og kvele røttene.

Selve planteprosessen krever nøyaktighet. Løken skal plantes slik at den øverste tredjedelen, inkludert «nakken», er synlig over jordoverflaten. Dette er en kritisk detalj, da planting for dypt kan føre til at løken råtner. Fyll potten delvis med jordblandingen, plasser løken i midten og fyll forsiktig på med jord rundt den, mens du klapper jorden lett for å fjerne luftlommer. Etter planting skal du vanne sparsomt til du ser tegn på ny vekst, for å unngå å overmette jorden rundt den sovende løken.

Valg av riktig tidspunkt for formering

Tidspunktet for formering av amasonlilje er ikke tilfeldig og har stor innvirkning på suksessraten. Den absolutt beste tiden å dele planten på er om våren, rett etter en hvileperiode og før den nye, aktive vekstsesongen setter i gang. På dette tidspunktet er planten full av lagret energi og klar til å etablere nye røtter og skyte nye skudd. Formering på andre tider av året, spesielt om høsten eller vinteren, kan stresse planten unødig og føre til en langsommere og svakere etablering av de nye plantene.

Man bør formere planten når den har blitt stor og potten er fylt med en tett klynge av løker. Dette skjer vanligvis hvert tredje til fjerde år. Å dele planten for ofte kan forstyrre dens vekstsyklus og redusere blomstringen. Et tydelig tegn på at det er på tide å dele, er når veksten ser ut til å stagnere eller når planten produserer færre blomster enn tidligere, til tross for ellers godt stell. Deling vil da ikke bare gi nye planter, men også revitalisere morplanten.

Selve prosessen med å dele bør gjøres i forbindelse med ompotting. Ta forsiktig hele planten ut av potten og rist løs jorden fra røttene for å få en god oversikt over løkklyngen. Identifiser de mindre sideløkene som har utviklet seg rundt hovedløken. Disse kan ofte skilles fra hverandre med hendene. Hvis de sitter for hardt sammen, kan en ren og skarp kniv brukes til å kutte dem fra hverandre. Sørg for at hver ny del har både løk og et intakt rotsystem.

Etter delingen er det viktig å behandle de nye, mindre plantene med omhu. La eventuelle kuttflater tørke i noen timer før du planter dem i nye potter. Dette reduserer risikoen for soppinfeksjoner. Følg de samme prinsippene for planting som for en enkelt løk, med nakken over jorden i en veldrenert blanding. Vær tålmodig, da det kan ta en sesong eller to før de nylig delte plantene er modne nok til å blomstre.

Formering gjennom sideløker

Den mest vanlige og pålitelige metoden for å formere amasonlilje er ved å dele sideløker, også kjent som bulbiller. Disse små løkene utvikler seg naturlig ved basen av morløken over tid. Når en etablert plante tas ut av potten for ompotting, vil man ofte finne en hel klynge av løker i ulike størrelser. Formering gjennom sideløker sikrer at den nye planten er en genetisk kopi av morplanten, og dermed vil ha nøyaktig de samme egenskapene, inkludert blomsterform og duft.

For en vellykket formering bør man velge sideløker som har nådd en anstendig størrelse, gjerne minst et par centimeter i diameter. Selv om mindre løker også kan vokse seg til, vil de trenge betydelig lengre tid på å nå en blomstringsdyktig størrelse. De utvalgte sideløkene separeres forsiktig fra morplanten, og det er viktig å prøve å få med så mye av rotsystemet som mulig. Dette vil gi den nye planten en mye raskere og bedre start.

Når sideløkene er separert, kan de plantes enkeltvis i små potter. Igjen er det viktig å velge en pottestørrelse som er proporsjonal med løkens størrelse, for å unngå at den blir stående i for mye våt jord. Plant løken med den øverste delen stikkende opp av jorden, akkurat som med en moden løk. Den veldrenerte jordblandingen er like viktig her som ved planting av større løker. Plasser pottene på et lyst og varmt sted, men unngå direkte sollys.

Etterbehandlingen av de nye plantene er avgjørende. Vann svært sparsomt i begynnelsen, og øk vannmengden gradvis etter hvert som du ser tegn på ny vekst, som et nytt blad som skyter opp. Det er ikke nødvendig å gjødsle de første månedene, da den nye jorden inneholder tilstrekkelig med næring. Med tålmodighet og riktig stell vil disse små sideløkene utvikle seg til sterke, modne planter som etter hvert vil belønne deg med sine egne, vakre blomster.

Formering fra frø (en sjelden metode)

Selv om formering ved deling av sideløker er den desidert vanligste metoden, er det også mulig å formere amasonlilje fra frø. Dette er imidlertid en mye mer tidkrevende og utfordrende prosess som sjelden praktiseres av hobbygartnere. Frøproduksjon krever vellykket pollinering av blomstene, noe som kan være vanskelig å oppnå innendørs uten manuell hjelp. Etter pollinering vil det utvikle seg en frøkapsel, som inneholder frøene når den modnes.

Hvis man lykkes med å høste modne frø, må de sås så snart som mulig, da de har en relativt kort spireevne. Frøene sås i en fuktig, men veldrenert såjord, og dekkes kun med et tynt lag jord eller vermikulitt. For å opprettholde høy luftfuktighet, som er nødvendig for spiring, kan såbrettet dekkes med plastfolie eller et gjennomsiktig lokk. Plasser brettet på et varmt sted med indirekte lys. Spiringen kan ta alt fra noen uker til flere måneder og er ofte ujevn.

De små spirene som dukker opp er ekstremt sårbare og krever forsiktig stell. De må holdes jevnt fuktige, men ikke våte, og beskyttes mot både direkte sol og trekk. Etter hvert som de små plantene utvikler sine første ekte blader og en liten løk begynner å dannes ved basen, kan de forsiktig prikles om i små, individuelle potter. Denne prosessen krever en stødig hånd for å unngå å skade de fine røttene.

Den største utfordringen med frøformering er tålmodigheten det krever. Det kan ta så mye som tre til fem år, eller enda lenger, fra frøet spirer til planten er moden nok til å produsere sin første blomst. Denne metoden brukes derfor hovedsakelig av profesjonelle gartnere og entusiaster som er interessert i planteforedling og utvikling av nye hybrider. For den gjennomsnittlige planteeier er deling av sideløker en langt raskere og mer pålitelig vei til flere planter.

_{📷: Flickr / Szerző: 阿橋花譜 HQ Flower Guide / Licence: CC BY-SA 2.0}