Planting og formering av fargerevbel

Å plante denne busken er en prosess som starter med å finne den rette plassen i hagen din. Det er viktig å huske at et godt forarbeid legger grunnlaget for hele plantens fremtidige liv og helse. Når du først har funnet det ideelle stedet, må du sørge for at jorden er klargjort på en profesjonell måte. Riktig dybde og avstand til andre planter er avgjørende for at røttene skal få nok plass til å spre seg.

Når du tar planten ut av potten, bør du sjekke at røttene ser friske og hvite ut innerst. Hvis de har begynt å vokse i ring, kan du forsiktig løsne dem litt med fingrene før du setter den ned. Graver du et hull som er dobbelt så bredt som rotklumpen, gir du planten de beste forutsetningene. Dette gjør at røttene enkelt kan trenge inn i den løse jorden rundt det nye voksestedet.

Fyll på med jordblandingen din og trykk forsiktig til med hendene for å fjerne store luftlommer rundt røttene. Det er viktig at planten står i samme dybde som den gjorde i potten da du kjøpte den. Etter plantingen bør du vanne grundig slik at jorden setter seg godt rundt hele rotballen i hullet. En god start med nok fuktighet hjelper planten med å overvinne det naturlige sjokket ved å bli flyttet.

Hvis du planter flere busker sammen for å danne en gruppe, bør du beregne en avstand på ca. 50 centimeter. Dette gir hver plante nok lys og luftgjennomstrømming når de vokser seg større i løpet av sesongen. God plass reduserer også faren for at fuktighet blir liggende og skaper problemer med sopp på bladverket. Ved å planlegge avstanden nå, slipper du å måtte flytte på plantene om bare et par år.

Formering med frø fra egne planter

Å samle frø fra egne planter er en givende måte å få flere eksemplarer av denne vakre busken på. Frøbelgene dannes etter blomstringen og må få modnes skikkelig på planten før de høstes inn. Du merker at de er klare når belgene blir mørke og tørre, nesten som små bønner i formen. Dette er en naturlig og kostnadseffektiv metode for å utvide hagens plantesamling betydelig over tid.

Når du har samlet frøene, bør de lagres tørt og kjølig frem til de skal sås på våren. Noen velger å så dem direkte ute, men det sikreste resultatet får du ofte ved å starte inne. Bruk en lett såjord og dekk frøene med et tynt lag jord før du vanner forsiktig med en dusjflaske. Det kreves litt tålmodighet, da frøene kan bruke litt tid på å spire avhengig av temperaturen i rommet.

Når de små plantene har fått sine første par med ekte blader, er de klare for å prikles om. Dette betyr at du flytter dem over i egne, små potter med litt mer næringsrik jord enn såjorden. På denne måten får hver enkelt plante nok plass til å utvikle et sterkt og sunt rotsystem. Husk å herde dem gradvis til utelivet ved å sette dem ut noen timer hver dag i skyggen.

Direkte såing ute kan også fungere godt i områder der jorden er naturlig lett og veldrenert på stedet. Da bør du fjerne alt ugress først og lage små riller i jorden hvor du plasserer frøene dine. Naturen vil da sørge for den nødvendige kuldeperioden som frøene av og til trenger for å våkne. Dette er den mest naturlige metoden, men suksessraten kan variere noe mer enn ved kontrollert såing inne.

Bruk av stiklinger for raskere resultater

Hvis du ønsker planter som er identiske med morplanten, er stiklinger den aller beste metoden å bruke. Dette gjøres best på forsommeren når de nye skuddene har begynt å bli litt fastere i veden. Klipp av en bit på ca. 10-15 centimeter og fjern de nederste bladene slik at stilken er bar. En skarp kniv gir et rent snitt som gjør det lettere for stiklingen å danne nye røtter.

Mange velger å dyppe snittflaten i litt rot hormon for å stimulere prosessen, men det er sjelden strengt nødvendig. Sett stiklingen ned i en blanding av sand og torv, og sørg for at den står stabilt i potten. Ved å dekke potten med en plastpose, skaper du et fuktig miljø som hindrer at stiklingen tørker ut. Dette småskala drivhuset gir planten den roen den trenger for å fokusere all energi på rot dannelse.

Plasser pottene på et lyst sted, men unngå direkte, brennende sollys som kan overopphete de små plantene dine. Etter noen uker kan du forsiktig dra i stiklingen for å sjekke om den har begynt å feste seg skikkelig. Hvis du merker motstand, betyr det at røttene er i ferd med å utvikle seg som de skal. Da kan du gradvis begynne å gi dem mer frisk luft ved å fjerne plasten litt etter litt.

Når stiklingene har fått et godt rotnett, kan de pottes om til vanlige potter med vanlig hagejord. La dem gjerne stå i disse pottene gjennom den første vinteren på et lunt og beskyttet sted ute. Dette gjør dem mer robuste før de endelig skal plantes ut på sin permanente plass i hagen din. Stiklingsformering er en fantastisk måte å dele planter med venner og naboer på en enkel måte.

Deling av eldre og etablerte busker

Selv om denne busken ikke er den enkleste å dele, kan det gjøres med forsiktighet på eldre eksemplarer. Den beste tiden for denne operasjonen er tidlig på våren før veksten for alvor setter i gang igjen. Du må grave opp hele planten og prøve å beholde så mye jord som mulig rundt røttene. Bruk en skarp spade for å dele rotklumpen i to eller flere mindre deler med egne skudd.

Det er svært viktig at hver del har nok røtter til å klare seg selv etter at de er skilt. Sørg for å plante de nye delene umiddelbart slik at røttene ikke tørker ut i den frie luften. Vann rikelig etter planting og følg opp med ekstra vanning gjennom den første sommeren etter delingen. Dette er en litt mer risikabel metode, men kan fungere hvis planten har blitt for stor for plassen.

Etter en slik deling vil planten ofte bruke en sesong på å komme seg skikkelig og bygge opp nye krefter. Ikke bli bekymret hvis blomstringen er litt sparsom det første året etter at du har delt busken din. Ved å gi den litt ekstra pleie og skjerme den for hard tørke, vil den snart finne tilbake til sin gamle styrke. Dette er en metode som krever litt fysisk innsats, men som kan gi umiddelbare resultater i hagen.

Hvis du er usikker på om planten tåler deling, er det alltid tryggere å satse på stiklinger eller frø i stedet. Gamle planter med én enkelt, tykk stamme bør man helst la stå i fred der de vokser i dag. Det er de yngre plantene med flere skudd fra bakken som egner seg best for denne typen radikal formering. Kunnskap om plantens anatomi er nøkkelen til å lykkes med slike mer avanserte gartneroppgaver.