Planting og formering av kål

Suksess med kåldyrking starter allerede ved valg av frø og de første forberedelsene i veksthuset eller vinduskarmen. Siden kål har en relativt lang vekstsesong, er det avgjørende å gi plantene en best mulig start gjennom kontrollert oppal. Riktig timing ved utplanting og en forsiktig håndtering av de unge røttene legger fundamentet for store og velsmakende hoder senere på sommeren. En dyp forståelse for plantens tidlige livssyklus er derfor nøkkelen til et profesjonelt resultat i kjøkkenhagen.

Såing og kontrollert oppal innendørs

De fleste kålsorter bør forkultiveres innendørs eller i veksthus ca. fire til seks uker før forventet utplanting på friland. Man sår frøene i små potter eller pluggbrett fylt med en finkornet og næringsfattig såjord for å stimulere rotvekst. Det er viktig å holde en stabil temperatur på rundt 20 grader under selve spiringen for å sikre rask og jevn fremspiring. Når de første frøbladene viser seg, bør temperaturen senkes noe for å hindre at småplantene blir lange og hengslete.

Lys er den viktigste faktoren i oppalsfasen, og i de tidlige vårmånedene er dagslyset ofte utilstrekkelig for de lyskrevende kålplantene. Bruk av ekstra vekstlys i 12 til 14 timer i døgnet vil sikre at man får kompakte og robuste planter med tykke stilker. Uten nok lys vil plantene strekke seg mot vinduet, noe som resulterer i svake individer som har vanskelig for å etablere seg utendørs. Avstanden mellom lyskilden og plantene bør justeres jevnlig etter hvert som de vokser.

Når plantene har utviklet sitt første par med ekte blader, kan man begynne med en forsiktig tilførsel av svak gjødselvann. Dette gir plantene de nødvendige byggesteinene for å utvikle et kraftig bladverk før de skal ut i den virkelige verden. Det er viktig å ikke overvanne i denne fasen, da kålplanter er utsatt for rotbrann dersom jorda er konstant søkkvåt. En god balanse mellom fuktighet og luft i jorda er avgjørende for sunne røtter.

Prikling eller omplanting til større potter kan være nødvendig dersom plantene vokser ut av sine opprinnelige plugger før utplanting. Dette gir røttene mer plass til å utvikle seg og sikrer at planten ikke blir stående med rotklumpen i klem. Ved omplanting bør man håndtere småplantene etter bladene fremfor stilken for å unngå å knuse de delikate transportveiene i planten. Et godt utviklet rotsystem i potta gir en betydelig fordel når planten senere skal settes ut på friland.

Herding og overgang til utelivet

Før de unge kålplantene kan flyttes permanent ut i åkeren, må de gjennomgå en prosess som kalles herding for å tåle overgangen. Dette innebærer å gradvis venne plantene til utendørsforhold med vind, direkte sollys og varierende temperaturer over en uke eller to. Man starter med å sette plantene ut på et skyggefullt og lunt sted i noen timer midt på dagen. For brå overgang kan føre til solsviing av bladene eller at planten stopper helt opp i veksten på grunn av temperatursjokk.

Tiden ute økes gradvis for hver dag, samtidig som man begynner å utsette dem for litt mer direkte sollys og vind. Det er viktig å ta plantene inn om natten dersom det fortsatt er fare for nattefrost eller svært lave temperaturer. Denne gradvise tilvenningen gjør at cellene i bladene styrkes og det dannes et beskyttende vokslag på overflaten. Planter som er riktig herdet, vil etablere seg langt raskere og tåle tøffere værforhold enn uherdede planter.

Under herdingsprosessen bør man også være mer restriktiv med vanningen for å stimulere planten til å forberede seg på mer variable fuktighetsforhold. Jorda kan gjerne tørke lett opp mellom hver gang, men plantene må selvfølgelig ikke visne ned. Denne tørkestressen bidrar også til å bremse den vegetative veksten og styrke plantens indre struktur. Godt herdede kålplanter får ofte et litt mer blågrønt skjær i bladverket sammenlignet med de som står inne.

Valg av tidspunkt for selve utplantingen bør ideelt sett falle sammen med en periode med overskyet vær eller lett regn. Dette reduserer fordampingspresset på de unge plantene mens de prøver å etablere kontakt mellom rotklumpen og den nye jorda. Dersom man må plante ut i full sol, bør man vurdere å dekke plantene med fiberduk de første dagene for ekstra beskyttelse. God planlegging av utplantingsdagen kan utgjøre forskjellen mellom en rask etablering og en lang restitusjonsperiode.

Selve utplantingen og riktig planteavstand

Når plantene er ferdig herdet og jorda i kjøkkenhagen har blitt tilstrekkelig varm, er det på tide med den endelige utplantingen. Kålplanter settes gjerne litt dypere enn de sto i potta, gjerne helt opp til det første bladparet, for å gi bedre stabilitet. Det er viktig å trykke jorda godt til rundt rotklumpen for å eliminere luftlommer som kan føre til at røttene tørker ut. Umiddelbart etter planting må hver plante få en grundig vanning for å sikre god jordkontakt.

Riktig avstand mellom plantene er avgjørende for at hver enkelt kål skal få nok lys, vann og næring til å utvikle et fullverdig hode. For de fleste vanlige kålsorter anbefales en avstand på 40 til 60 centimeter mellom plantene i raden, og omtrent det samme mellom radene. Ved for tett planting øker fuktigheten mellom bladene, noe som skaper ideelle forhold for soppsykdommer og gjør det vanskeligere å oppdage skadedyr. Større kålsorter krever naturlig nok mer plass enn de mindre og tidligere sortene.

Bruk av en plantesnor eller merking av rader på forhånd bidrar til en ryddig åker som er lettere å vedlikeholde med hakke og radrenser senere. En rett og strukturert planting gjør det også enklere å beregne mengden gjødsel og vann som kreves for hele arealet. Under utplantingen bør man sortere plantene slik at de mest jevnstore individene står sammen, noe som gir en mer uniform innhøsting. Eventuelle svake eller misdannede planter bør kasseres med en gang for å unngå problemer senere.

Beskyttelse mot kålflue ved utplanting kan gjøres ved å legge små «kålmatter» av papp eller gummi rundt stilken helt nede ved jorda. Disse hindrer kålflua i å legge egg i jordoverflaten rett ved planten, slik at larvene ikke får tilgang til røttene. Dette er et enkelt, men svært effektivt forebyggende tiltak som sparer gartneren for mye frustrasjon senere i sesongen. Kombinert med fiberduk gir dette en svært god beskyttelse for de nyutsatte og sårbare plantene.

Formering via frø og sortsvalg

Selv om man kan kjøpe ferdige småplanter på hagesenteret, gir det å produsere egne planter fra frø tilgang til et langt større utvalg av sorter. Det finnes kålsorter tilpasset alt fra tidlig sommerhøsting til sorter som er avlet spesifikt for langvarig vinterlagring. Ved å velge sorter med ulik modningstid kan man spre innhøstingen utover en lengre periode og ha tilgang på fersk kål i mange måneder. Frøenes kvalitet og spireevne er fundamentet for hele sesongens suksess.

Oppbevaring av kålfrø bør skje på et kjølig, tørt og mørkt sted for å bevare spireevnen lengst mulig. Mange kålfrø kan beholde god spireevne i flere år dersom de lagres riktig i originale eller lufttette poser. Før man sår frø fra forrige sesong, kan det være lurt å gjennomføre en enkel spiretest på et fuktig tørkepapir. Dette gir en indikasjon på hvor tett man bør så for å få det ønskede antallet planter til sesongen.

For de som ønsker å samle egne frø, er det viktig å vite at kål er en toårig plante som blomstrer og setter frø først i sitt andre leveår. Dette krever at man overvintrer utvalgte morplanter frostfritt og planter dem ut igjen neste vår for blomstring. Siden kålplanter lett krysser seg med andre vekster i samme familie, må man ha stor avstand til andre blomstrende kålvekster for å beholde sortens egenskaper. Dette er en avansert prosess som krever både plass og nøyaktighet fra dyrkerens side.

Ved valg av frø bør man også se etter sorter som har innebygd motstandskraft mot vanlige sykdommer i ens eget område. Moderne foredling har frembrakt sorter som er mindre utsatt for for eksempel kålbrokk eller visse typer meldugg. Informasjon om sortsegenskaper finnes ofte på frøposen eller i profesjonelle frøkataloger og bør studeres nøye før innkjøp. Et bevisst forhold til genetikk og sortsvalg er den profesjonelle gartnerens beste verktøy for en stabil produksjon.