Planting og formering av praktmarikåpe

Å plante praktmarikåpe er en prosess som krever minimal innsats, men som gir svært gode resultater hvis man gjør de riktige forberedelsene. Denne planten er kjent for sin enorme overlevelsesevne, men den fortjener likevel en god start for å kunne etablere seg raskt. Det finnes flere metoder for å øke antallet planter i hagen, enten man velger å kjøpe nye eller formere de man allerede har. Ved å forstå de grunnleggende prinsippene for både planting og formering, kan man enkelt skape store, grønne flater i hagen sin.

Det første man må vurdere er tidspunktet for når man skal sette plantene i jorden. Selv om stauder i potter i prinsippet kan plantes gjennom hele vekstsesongen, er våren og tidlig høst de aller beste tidspunktene. På våren har planten hele sommeren på seg til å utvikle et sterkt rotsystem før vinteren kommer. Tidlig høst er også gunstig fordi jorden er varm og naturlig fuktig, noe som fremmer rask rotetablering uten for mye stress.

Når du har valgt ut plantene dine, bør du sørge for at de er gjennomvåte før de settes i jorden. Senk gjerne hele potten ned i en bøtte med vann til det slutter å boble, slik at rotklumpen er helt mettet. Dette gir planten en nødvendig vannreserve som hjelper den gjennom den første kritiske tiden på sitt nye voksested. En tørr rotklump som plantes ut i tørr jord, vil ofte bruke mye lengre tid på å komme i gang.

Selve plantehullet bør være omtrent dobbelt så stort som rotklumpen for å gi røttene løs og god jord å vokse ut i. Man kan gjerne løsne litt på jorden i bunnen av hullet også, slik at røttene lettere finner veien nedover. Når planten er på plass, fyller man på med jord og trykker lett til rundt planten for å fjerne store luftlommer. Avslutt alltid med en grundig vanning for å sikre god kontakt mellom røttene og den nye jorden.

Valg av plantested og tidspunkt

Plasseringen i hagen er avgjørende for hvordan praktmarikåpen vil utvikle seg i årene som kommer. Selv om den er svært fleksibel, trives den aller best der den får en kombinasjon av sol og litt skygge i løpet av dagen. Direkte middagssol kan i noen tilfeller bli litt for intenst hvis jorden er tørr, og bladene kan da få svisader. En plassering mot øst eller vest gir ofte de aller fineste plantene med de største og mest friske bladene.

Man bør også tenke på hvilke naboplanter man velger for praktmarikåpen i bedet. Siden den har en tendens til å legge seg litt utover, bør den ha naboer som ikke blir kvelt av dens frodige bladverk. Den fungerer utmerket sammen med opprette planter som prydløk, riddersporer eller ulike typer prydgress. Disse plantene vil stikke opp gjennom marikåpens blader og skape en flott lagvis effekt i hageplanleggingen din.

Når det gjelder tidspunkt for planting, er det lurt å unngå de aller varmeste dagene midt på sommeren hvis det er mulig. Hvis du må plante i en varmeperiode, er det helt nødvendig å følge opp med vanning hver eneste dag i starten. Ved å plante på en overskyet dag eller om kvelden, gir du planten ro til å akklimatisere seg uten å bli utsatt for uttørkende solstråler. Planter som settes ut om høsten, har fordelen av at de naturlig går inn i hvilemodus kort tid etterpå.

Jordtemperaturen spiller også en rolle for hvor fort røttene begynner å vokse aktivt. På våren bør man vente til jorden har varmet seg opp litt før man setter ut nye planter fra gartneriet. Hvis jorden er for kald og våt, kan røttene gå i dvale eller i verste fall begynne å råtne. En god tommelfingerregel er at når ugresset begynner å spire i bedene, er jorden også klar for nye stauder.

Praktisk veiledning for utplanting

Når du skal i gang med selve utplantingen, er det fornuftig å legge ut plantene i bedet før du begynner å grave. Dette gir deg et visuelt bilde av hvordan det ferdige resultatet vil bli og sikrer riktig avstand mellom hver plante. Husk at praktmarikåpe vokser seg ganske bred, så det kan se litt glissent ut med en gang. Stol på anbefalingene om avstand, da de raskt vil fylle ut de åpne feltene mellom seg.

Når du tar planten ut av potten, bør du sjekke om røttene har vokst i sirkler nederst i potten. Hvis dette er tilfelle, kan det være lurt å løsne forsiktig på disse røttene eller lage noen små snitt i rotklumpen med en kniv. Dette stimulerer planten til å sende ut nye røtter i den omkringliggende jorden i stedet for å fortsette å vokse i ring. Det er et enkelt grep som gir en mye mer stabil og robust plante på sikt.

Dybden på plantingen er også viktig for plantens videre helse og vekstkraft. Praktmarikåpe skal plantes på samme dybde som den sto i potten, verken dypere eller grunnere. Hvis man planter den for dypt, kan de nye skuddene i midten råtne, og hvis den står for høyt, kan røttene tørke ut. Sørg for at overflaten av rotklumpen flukter med jordoverflaten i bedet for optimale forhold.

Etter at jorden er lagt tilbake og trykket til, kan det være en god idé å legge et tynt lag med jorddekke rundt plantene. Dette kan være finklippet gress, bark eller kompost, som hjelper til med å holde på fuktigheten i etableringsfasen. Det ser også ryddig ut og gir et profesjonelt inntrykk av det nyanlagte bedet ditt. Husk bare å ikke legge dekket helt inntil selve stilkene til planten, slik at de får puste ordentlig.

Deling av voksne planter

Formering ved deling er kanskje den mest populære metoden for å få flere planter av praktmarikåpe. Dette er en sikker måte å få identiske planter på, og det bidrar samtidig til å holde morplanten ung og vital. Den beste tiden for deling er som nevnt tidlig på våren når skuddene bare er noen få centimeter lange. Da er planten full av energi og tåler inngrepet svært godt uten å miste for mye av sesongens vekst.

For å dele en plante må man først grave den helt opp, slik at man ser hele rotstrukturen tydelig. Bruk en skarp spade og sett den midt i planten før du trår hardt til for å skille delene fra hverandre. Hvis planten er veldig gammel og stor, kan man ofte dele den i både fire og seks mindre biter. Pass på at hver del har en god porsjon røtter og minst ett sunt vekstpunkt på toppen.

De nydelte plantene bør behandles på samme måte som nye planter fra gartneriet med tanke på vanning og pleie. Det er helt normalt at de ser litt stusselige ut de første dagene etter deling, men de henter seg raskt inn igjen. Etter bare noen uker vil du se at nye blader begynner å vokse frem, og innen neste sesong vil de være fullvoksne planter. Dette er en utmerket måte å fylle opp store arealer i hagen på uten å bruke penger på nye innkjøp.

Deling kan også gjøres rett etter blomstring i juli hvis man ikke rakk det på våren. Da bør man klippe ned alt bladverket samtidig som man deler, slik at planten kan bruke all sin energi på å danne nye røtter i stedet for å vedlikeholde gamle blader. De vil da danne en flott ny bladtue i løpet av sensommeren som er klar for vinteren. Dette er en metode som fungerer veldig bra i norske hager med fuktige somre.

Frøformering og selvsåing

Praktmarikåpe produserer enorme mengder frø, og den er kjent for sin evne til å så seg selv på de mest utrolige steder. Frøene modnes på de limegrønne blomsterstenglene i løpet av juli og august, og de spres lett med vind og vann. Hvis du lar planten stå i fred, vil du garantert finne mange små frøplanter rundt omkring neste vår. Disse er lette å kjenne igjen på sine små, takkete blader som ligner miniatyrer av de voksne plantene.

Hvis du ønsker å ha mer kontroll over prosessen, kan du samle inn frøene selv når de er modne og brune. Disse kan sås direkte i kasser med såjord eller på et dedikert sted i hagen der de får stå i fred. Frøene trenger ofte en kuldeperiode for å spire skikkelig, så det er lurt å så dem ute om høsten. Da vil vinterens naturlige veksling mellom frost og tining hjelpe frøene til å bryte dvalen når våren kommer.

Småplanter som har kommet opp av seg selv, kan enkelt flyttes når de har fått to til fire ekte blader. De tåler flytting svært godt så lenge man får med seg mest mulig av den lille rotklumpen. Ved å samle opp disse selvsådde plantene, kan man raskt lage seg et lager av planter til nye prosjekter. Det er fascinerende å følge med på hvordan en enkelt plante kan bli opphav til en hel liten koloni i hagen.

Man bør likevel være klar over at frøformering kan gi små variasjoner i utseende, selv om de fleste blir veldig like morplanten. Det er en del av sjarmen med å la naturen gå sin gang i hagen gjennom de ulike årstidene. Hvis man ønsker helt identiske planter for en formell kant, er deling fortsatt den sikreste metoden. Frøformering er derimot perfekt for de som ønsker en mer uformell og naturlig hage med et rikt mangfold.