Planting av hvitløk er en av de mest givende oppgavene i kjøkkenhagen når høsten begynner å melde sin ankomst. Det krever planlegging og nøyaktighet for å legge til rette for en vellykket start før vinteren setter inn for fullt. Ved å velge de rette feddene og plassere dem korrekt i jorda, gir man planten de beste forutsetningene for vekst. Denne prosessen legger grunnlaget for alt arbeidet som skal gjøres i hagen det kommende året.
Valg av settehvitløk og kvalitetssikring
Når man skal i gang med planting, er det helt avgjørende å velge materiale som er friskt og kraftig. Man bør alltid bruke sertifisert settehvitløk fremfor hvitløk kjøpt i matbutikken, da sistnevnte ofte er behandlet. Settehvitløk er kontrollert for sykdommer og virus som ellers kan ødelegge hele avlingen og smitte jorda i hagen. Store og faste fedd gir vanligvis de største og mest robuste plantene når våren endelig kommer.
Man bør undersøke hver enkelt løk nøye før man bryter den opp i mindre biter for planting. Se etter tegn på mugg, fuktighet eller mekaniske skader som kan svekke feddets evne til å spire skikkelig. Fedd som føles myke eller ser inntørkede ut, bør kastes med en gang for å unngå problemer senere. Kvalitet i første ledd er den sikreste veien til suksess for enhver gartner som tar faget sitt seriøst.
Det er best å bryte løken opp i fedd rett før man skal sette dem i jorda i hagen. På denne måten beholder hvert fedd sin naturlige fuktighet og beskyttelse så lenge som overhode mulig før kontakten med jord. Man bør beholde det tynne papiraktige skallet på hvert fedd, da dette fungerer som et beskyttende lag. Unngå å skade den flate bunnen av feddet, da det er herfra de nye røttene skal vokse ut.
Sortering av feddene etter størrelse kan også være en fordel for å få en jevnere vekst i bedet. De største feddene plasseres gjerne der forholdene er aller best for å maksimere deres store potensial for vekst. Mindre fedd kan også plantes, men de vil ofte gi mindre løk ved innhøsting og krever kanskje mer oppfølging. Ved å være selektiv sikrer man at ressursene i jorda brukes på de plantene som gir best avkastning.
Fleire artiklar om dette emnet
Tidspunkt for planting og jordforberedelse
I det norske klimaet er høsten det ideelle tidspunktet for å sette hvitløk i jorda for best resultat. Plantingen bør skje sent nok til at feddene ikke spirer over bakken før frosten kommer, men tidlig nok til rotetablering. Vanligvis er perioden fra slutten av september til slutten av oktober perfekt for de fleste deler av landet vårt. Røttene trenger noen uker med kjølig jord for å sette seg skikkelig før vinterdvalen starter for alvor.
Før man planter, må jorda forberedes grundig slik at den er løs, næringsrik og godt drenert for vann. Hvitløk trives ikke i tung leirjord som blir stående med vann gjennom en våt og kald vinterperiode. Man kan med fordel blande inn godt mørnet kompost eller naturgjødsel for å gi jorda den rette strukturen. En god gjennomgang av jordsmonnet med en greip vil løsne opp i kompakte lag og fjerne store steiner.
Det er også lurt å tenke på vekstskifte når man planlegger hvor hvitløken skal stå i kjøkkenhagen i år. Man bør unngå å plante hvitløk der det nylig har vokst andre løkvekster som kepaløk, purre eller gressløk nylig. Dette reduserer risikoen for opphopning av spesifikke sykdommer og skadedyr som trives på planter i løkslekten i jorda. En rotasjon på tre til fire år er en god tommelfingerregel for å opprettholde en sunn hage.
Overflaten av bedet bør jevnes ut slik at vannet fordeler seg likt og ikke danner dammer etter regnvær. Hvis jorda er veldig tørr ved plantetid, kan det være lurt å fukte den lett på forhånd for bedre kontakt. Et ryddig og godt forberedt bed gjør selve plantejobben mye mer effektiv og nøyaktig for gartneren. Når grunnmuren er på plass, er det mye enklere å få feddene plassert i riktig dybde og avstand.
Fleire artiklar om dette emnet
Teknikker for plantedybde og avstand
Når man setter feddene, er det viktig at den spisse enden peker rett opp mot himmelen og bunnen ned. Dette sikrer at skuddet får den korteste veien til overflaten når det begynner å vokse til våren. Å sette feddene opp-ned er en vanlig feil som kan føre til deformerte løker og svakere vekstkraft. Nøyaktighet i dette trinnet er avgjørende for hvordan planten vil utvikle seg gjennom hele det neste året.
En god tommelfingerregel for plantedybde er at det skal være omtrent fem til ti centimeter jord over feddet. I områder med veldig kalde vintre kan det være lurt å plante noe dypere for å gi ekstra beskyttelse. For grunn planting kan føre til at frosten løfter feddene opp av jorda gjennom vinteren som går. Riktig dybde gir en stabil temperatur og beskytter de unge røttene mot de tøffeste temperatursvingningene i lufta.
Avstanden mellom hvert fedd bør være rundt ti til femten centimeter for å gi nok plass til ekspansjon. Mellom radene bør man beregne omtrent tjue til tretti centimeter slik at det er lett å komme til for luking. God plass sikrer også at plantene ikke trenger å konkurrere for mye om lys, vann og næring i jorda. Luft sirkulasjon mellom plantene er dessuten viktig for å forebygge soppsykdommer i fuktige perioder senere på sommeren.
Etter at feddene er plassert i jorda, skal de dekkes forsiktig til og jorda trykkes lett ned over dem. Man trenger ikke å pakke jorda for hardt, da røttene trenger luft for å kunne puste og vokse. Merk gjerne av hvor de ulike sortene er plantet slik at man holder oversikt over avlingen gjennom vinteren. En ryddig planting gir en god følelse av kontroll og forventning før de kalde månedene setter inn for fullt.
Formering gjennom fedd og toppløk
Den vanligste metoden for å formere hvitløk er å dele opp en eksisterende løk i enkelte fedd. Dette gir en genetisk kopi av morplanten og sikrer at man beholder de egenskapene man liker ved sorten. Ved å velge de største feddene fra de beste løkene hvert år, kan man gradvis forbedre sin egen stamme. Det er en enkel og effektiv måte å være selvforsynt med setteløk på over mange år i hagen.
En annen spennende metode er å bruke de små toppløkene, også kalt bulbiller, som dannes i blomsterstilken. Dette tar lengre tid, da disse små løkene ofte trenger to til tre år på å bli store. Fordelen med denne metoden er at man kan produsere et stort antall nye planter fra bare én morplante. Dessuten er toppløkene ofte helt frie for jordbårne sykdommer som ellers kan følge med feddene under bakken.
Hvis man velger å satse på toppløk, bør man plante dem tettere enn vanlige fedd det første året. Det første året vil de som regel bare danne en liten rund løk uten fedd, kalt en «round» på fagspråket. Denne runden plantes så på nytt neste høst for å utvikle seg til en fullverdig hvitløk med fedd. Det er en tålmodighetsprøve som gir en dypere forståelse av hvitløkens naturlige livssyklus og dens utrolige overlevelsesevne.
Uansett hvilken metode man velger, er det viktig å merke seg at hvitløk tilpasser seg lokalt over tid. Ved å drive egen formering vil plantene gradvis bli bedre rustet til å tåle akkurat dine spesifikke forhold. Dette er en del av gartnerfagets sjel, hvor man samarbeider med naturen for å skape noe varig og godt. Å lykkes med egen formering gir en helt egen stolthet når innhøstingen endelig finner sted.
Å plante kvitløk om hausten er ein av mine faste tradisjonar i hagen. Eg tykkjer det er noko magisk med å setje noko i jorda rett før frosten kjem, og vite at det skjer ting der nede gjennom vinteren. Artikkelen forklarar godt kvifor ein bør velge sertifisert setteløk i staden for den ein finn i matbutikken. Sjølv har eg brent meg på å bruke butikk-kvitløk som berre rotna eller tok med seg virus. Ein bør også vere nøye med å skilje fedda rett før planting slik at dei ikkje tørkar ut. Eg har allereie sett dei første små grøne spissane stikke opp gjennom snøen her på Vestlandet.
Eg er heilt samd med deg om butikk-kvitløk, det er ein utrygg veg å gå. Eg har også lært at djupna på plantingen er kritisk; rundt 5-8 centimeter er perfekt her i nord. Om dei vert sett for grunt, kan frosten lyfte dei ut av jorda, noko som øydelegg røtene. Eg pleier også å leggje eit lag med lauv eller halm over senga som isolasjon gjennom dei kaldaste månadene. Det beskyttar ikkje berre mot kulde, men held også på fukta utover våren. Det er godt å sjå at fleire deler denne lidenskapen for haustplanting.
Det er interessant å lese om formering via bulbiller for dei som har god tid. Eg har prøvd dette i ein liten skala, og det tek jo gjerne to til tre år før ein får ein fullverdig løk. Men det er ein utruleg rimeleg måte å bygge opp ein stor bestand på over tid. Artikkelen skildrar prosessen godt, særleg viktigheita av å halde det fritt for ugras i dei små «barnehagane». Eg meiner også at jorda bør vere ekstra næringsrik når ein plantar bulbiller. Det er eit prosjekt for dei mest tolmodige av oss gartnarar.