Overvintring av apeskrekk handlar ikkje berre om kor låg temperatur planten toler. Kombinasjonen av frost, vind, vintersol og våt jord avgjer ofte om treet kjem uskadd gjennom vinteren. Eit etablert eksemplar på rett stad kan klare seg godt, medan ein ung plante i tung jord kan få skadar ved langt mildare temperaturar. Førebuing om hausten og gradvis tilvenning om våren gir den beste tryggleiken.
Kuldetoleranse og vinterrisiko
Eldre og godt etablerte tre toler frost betre enn unge plantar. Røtene og dei nye skota er mest sårbare dei første åra. Ein kort kuldeperiode er ofte mindre skadeleg enn fleire veker med frost og uttørkande vind. Lokalklimaet rundt planten har derfor stor innverknad.
Våt jord aukar risikoen for vinterskadar. Røtene får mindre oksygen og kan bli svekte før den sterkaste kulda kjem. Når våt jord frys og tinar fleire gonger, kan fine røter bli skadde. God drenering er derfor ein viktig del av vintervernet.
Vintersol kan varme opp nålene medan jorda framleis er frosen. Nålene mistar då vatn som røtene ikkje kan erstatte. Skaden viser seg gjerne som brunfarging på den mest solutsette sida. Lett skugging kan redusere denne typen uttørking.
Vind forsterkar fordampinga og senkar temperaturen rundt greinene. Opne høgder og vindtunnelar mellom bygningar er særleg krevjande. Eit permanent leveggvern kan vere meir effektivt enn å pakke inn heile planten. Vernet bør sleppe gjennom noko luft slik at det ikkje blir kraftige turbulensar.
Fleire artiklar om dette emnet
Vintervern for plantar i bakken
Rotsona kan dekkjast med eit moderat lag lauv, bark eller anna luftig organisk materiale. Jorddekket reduserer raske temperatursvingingar og vernar dei øvste røtene. Det må ikkje pressast inn mot stammen. For tjukt og vått dekke kan halde rothalsen konstant fuktig.
Unge plantar kan skjermast med strie, skuggenett eller eit luftig plantevern. Materialet bør festast til stolpar slik at det ikkje ligg direkte mot dei skarpe nålene. Plast er lite eigna fordi det stengjer inne fukt og kan gi sterk oppvarming på solrike dagar. Vernet skal dempe vind og sol, ikkje skape eit tett rom.
Greinene bør ikkje bindast hardt saman over lang tid. Tette bindingar kan skade nålene og halde på fukt. Dersom tung snø er eit kjent problem, kan greinene støttast svært laust. Bindinga må kontrollerast gjennom vinteren og fjernast tidleg om våren.
Etter kraftig snøfall bør våt og tung snø løftast av varsamt. Ein kan støtte greinene nedanfrå og arbeide gradvis. Frosne greiner må ikkje bøygjast brått. Islag bør vanlegvis få tine av seg sjølv.
Fleire artiklar om dette emnet
Overvintring av apeskrekk i potte
Røtene i potter er langt meir utsette for frost enn røter i bakken. Ei krukke kan fryse heilt gjennom sjølv om lufttemperaturen berre er moderat låg. Potta bør derfor isolerast med pustande materiale. Ho kan også setjast inn i ein større behaldar med isolerande fyll rundt.
Ein kjøleg og lys vinterhage, garasje med vindauge eller uoppvarma innglasa terrasse kan vere eigna. Temperaturen bør haldast låg nok til at planten kviler. Eit varmt opphaldsrom gir ofte for tørr luft og for lite lys. Resultatet kan bli svake skot, nålefall og skadedyr.
Vatninga må reduserast, men ikkje stoppast fullstendig. Rotklumpen skal vere lett fuktig og aldri stå i vatn. Fuktbehovet er lågt når temperaturen ligg nær frysepunktet. Jorda bør kontrollerast før kvar vatning.
Potteplanten må få så mykje lys som mogleg utan å bli utsett for brå oppvarming. Dersom vinterrommet er mørkt, bør temperaturen vere tilsvarande låg. Sterk vekst i dårleg lys gir deformerte og svake skot. Kunstig plantelys kan vere nyttig dersom naturleg lys er utilstrekkeleg.
Overgangen frå vinter til vår
Vintervernet bør ikkje fjernast på den første varme dagen. Sola kan vere sterk sjølv om nettene framleis er kalde. Gradvis opning av vern gir planten tid til å venje seg til meir lys og vind. Prosessen kan gå over fleire veker.
Potteplanter som har stått skjerma, må herdast før dei blir sette permanent ut. Dei kan først plasserast i skugge på milde dagar. Deretter kan dei få gradvis meir morgon- og kveldssol. Nattefrost må unngåast i den første tilvenningsperioden.
Brune greiner bør ikkje fjernast for tidleg. Nokre skot kan sjå alvorleg skadde ut før ny vekst avslører at dei framleis lever. Vent til temperaturen er stabil og knoppane byrjar å utvikle seg. Då blir grensa mellom levande og dødt vev tydelegare.
Vårgjødsling bør utsetjast til jorda er varm nok og røtene er aktive. Ein frostskadd plante skal ikkje pressast med sterk næring. Moderat vatning og rolege overgangar støttar naturleg restitusjon. Ny frisk vekst er det beste teiknet på at overvintringa har lukkast.