Isblom blir oftast dyrka som eittårig sommarplante i kjølege klima, men det finst fleire måtar å ta vare på plantematerialet frå år til år. Sidan planten ikkje toler frost, må ein handle før dei første kalde nettene kjem. Ein kan samle frø, ta stiklingar eller prøve å overvintre morplanten lyst og frostfritt. Kva metode som passar best, kjem an på plass, lysforhold og kor verdifull den enkelte planten er.
Kva overvintring eigentleg inneber
For isblom betyr overvintring først og fremst vern mot frost og langvarig kulde. Planten er tilpassa varme og lys, og veksten stoppar når dagane blir korte. I ein vanleg hage vil han som regel ikkje overleve vinteren ute. Difor må ein anten føre vidare frø, stiklingar eller heile planter innandørs.
Det er viktig å forstå at overvintring av heile planten kan vere krevjande. Inneklima har ofte for lite lys og for høg temperatur i forhold til vinterkvila. Resultatet kan bli lange, svake skot og auka risiko for skadedyr. Difor er frø eller stiklingar ofte meir praktisk enn store morplanter.
Likevel kan overvintring vere verdt forsøket dersom planten har særleg fin farge eller form. Då kan ein ta inn små, kompakte eksemplar før frosten. Store, slitne planter frå bed er ofte mindre eigna. Ein yngre og friskare plante har betre sjanse til å klare vinteren.
Fleire artiklar om dette emnet
Målet er ikkje kraftig vekst om vinteren. Målet er å halde planten levande, frisk og kompakt til lysmengda aukar igjen. Det krev lite vatn, mykje lys og god lufting. For mykje omsorg i form av vatn og næring er ofte meir skadeleg enn litt nøktern behandling.
Frøsamling som trygg metode
Frøsamling er den enklaste og mest stabile måten å føre isblom vidare på. Ein bør vente til frøkapslane er modne og tørre. Dei må samlast i tørt vêr dersom det er mogleg. Fuktige frø bør tørkast ekstra godt før lagring.
Frøa bør reinsast for plantedele som kan halde på fukt. Deretter kan dei leggjast i papirpose eller annan pustande emballasje. Plastposar er mindre eigna dersom frøa ikkje er heilt tørre. Mugg kan øydeleggje spireevna raskt.
Fleire artiklar om dette emnet
Lagringa bør vere mørk, tørr og sval. Ein skuff i eit kjølig rom kan fungere godt. Det er lurt å merke posen med plantenamn, farge og innsamlingsår. Slik held ein orden på materialet til neste vår.
Frøplanter kan variere noko frå morplanten, særleg dersom fleire fargeformer har vakse nær kvarandre. Dette kan vere ein fordel dersom ein ønskjer variasjon. Dersom ein vil bevare ein heilt bestemt farge eller form, er stiklingar betre. Frø er likevel den mest robuste løysinga for vanleg hagebruk.
Stiklingar før kulda kjem
Stiklingar bør takast medan planten framleis er frisk og i aktiv vekst. Skot som er faste, korte og utan sjukdomsteikn, er best. Blomstrande toppar kan brukast, men det er betre å velje skot utan opne blomar. Då brukar stiklingen meir energi på røter enn på blomstring.
Dei nedste blada fjernast før stiklingen blir sett i luftig medium. Ei blanding av såjord og perlite eller sand kan fungere godt. Jorda skal vere lett fuktig, ikkje våt. For mykje fukt rundt snittflata kan gi råte før røtene kjem.
Stiklingane bør stå lyst, men ikkje i hard sol den første tida. Ein gjennomsiktig dekke kan halde luftfukta oppe, men det må luftast jamleg. Stilleståande, tett og våt luft gir raskt soppproblem. Når stiklingen viser ny vekst, er det ofte teikn på at røter er i gang.
Etter røting bør plantene få meir luft og litt lågare fukt. Vatninga skal framleis vere varsam. Små potter tørkar fort, men dei må ikkje stå konstant våte. God balanse i denne fasen avgjer kor sterke plantene blir gjennom vinteren.
Lagring av planter inne
Dersom ein vil overvintre heile planter, bør dei takast inn før frostnettene. Planten bør inspiserast grundig for bladlus, trips og andre skadedyr. Sjuke eller svake delar kan klippast bort. Det er betre å ta inn ein rein og kompakt plante enn ein stor plante med skjulte problem.
Plasseringa inne bør vere så lys som mogleg. Eit kjølig vindauge, ein frostfri vinterhage eller vekstlys kan gi betre resultat enn ein varm stove. Høg varme og lite lys fører til svak strekkvekst. Lågare temperatur reduserer vekstfarten og gjer planten lettare å halde frisk.
Vatninga må reduserast kraftig om vinteren. Planten brukar lite vatn når veksten er langsam. Jorda bør få tørke godt opp mellom kvar vatning. Overvatning i mørketida er den vanlegaste årsaka til at overvintra isblom går tapt.
Gjødsling bør stoppast eller haldast svært låg gjennom vinteren. Planten treng ikkje mykje næring når han ikkje veks aktivt. Når lyset aukar om våren, kan ein gradvis vatne litt meir og eventuelt klippe tilbake lange skot. Etter herding kan planten flyttast ut att når frostrisikoen er over.