Stell av Susanne med det sorte øye

Susanne med det sorte øye er en usedvanlig populær og sjarmerende klatreplante som med sine livlige farger og karakteristiske mørke sentrum pryder mange balkonger, terrasser og hager gjennom hele sommeren. For å sikre at denne planten trives og produserer en overflod av blomster, kreves det imidlertid dedikert og riktig stell gjennom hele vekstsesongen. Kunnskap om dens grunnleggende behov, fra plassering til vanning og næring, er avgjørende for å lykkes. Denne guiden gir deg en grundig innføring i alle aspekter ved stellet, slik at du kan nyte en frodig og blomstrende plante fra vår til høst.

Generelle kjennetegn og krav

Susanne med det sorte øye, opprinnelig fra tropiske områder i Afrika, er en hurtigvoksende, ettårig klatreplante i vårt klima. Den er kjent for sin evne til å raskt dekke espalier, gjerder eller ampler med sitt frodige, grønne bladverk og tallrike blomster. Plantens popularitet skyldes ikke bare dens skjønnhet, men også dens relativt enkle stell, forutsatt at dens grunnleggende behov blir møtt. For å trives optimalt trenger den mye sol, jevn fuktighet og rikelig med næring.

Planten utvikler hjerteformede, lett dunete blader og produserer blomster i en rekke farger, oftest i nyanser av oransje, gult og hvitt, alle med det ikoniske mørke, nesten sorte, «øyet» i midten. Denne kontrasten gjør blomstene spesielt iøynefallende og attraktive i hagearrangementer. Blomstringen er langvarig og kan vare fra tidlig sommer til den første frosten, noe som gjør den til en svært givende plante for enhver hageentusiast. Uten riktig støtte vil den slynge seg langs bakken, men dens sanne potensial utfolder seg når den får klatre.

For å imitere dens naturlige habitat, er det viktig å gi planten varme og beskyttelse mot sterk vind. Den tåler ikke frost, og selv lave temperaturer kan bremse veksten betraktelig. Derfor er det vanlig å forkultivere den innendørs om våren for å gi den et forsprang før den plantes ut når faren for nattefrost er over. En vellykket sesong starter med å forstå disse grunnleggende kravene, da de legger fundamentet for alt videre stell.

Selv om den er ettårig, kan Susanne med det sorte øye overvintres innendørs på et lyst og kjølig sted, selv om mange velger å så nye planter hvert år på grunn av dens raske vekst. Plantens evne til å tilpasse seg ulike vekstforhold, så lenge de grunnleggende behovene for lys, vann og næring er dekket, gjør den til en favoritt blant både nybegynnere og erfarne gartnere. Den er et utmerket valg for å skape vertikale elementer i hagen eller for å gi farge og liv til en kjedelig vegg eller et gjerde.

Valg av voksested

Det aller viktigste for en sunn og blomsterrik Susanne med det sorte øye er valg av voksested. Planten er ekstremt solkrevende og vil trives best på en lun og solrik plass, gjerne med minst seks til åtte timer med direkte sollys hver dag. En sør- eller vestvendt vegg, balkong eller terrasse er ideelt, da dette gir både den nødvendige varmen og lysintensiteten som fremmer rikelig blomstring. Uten tilstrekkelig sollys vil planten strekke seg, produsere færre blomster og få en blekere farge på bladverket.

Selv om den elsker sol, kan den intense middagssolen i de varmeste sommermånedene være litt for sterk, spesielt hvis planten står i en mørk potte som absorberer mye varme. Dette kan føre til at jorden tørker ut fortere og at bladene blir svidd. En plassering som gir litt vandrende skygge midt på dagen kan derfor være en fordel i de aller varmeste periodene. Det viktigste er å unngå en plassering i dyp skygge, da dette vil resultere i en skuffende sesong med minimal blomstring.

Beskyttelse mot sterk vind er en annen kritisk faktor for å lykkes. De lange, spinkle stenglene og det store bladverket kan lett bli skadet eller knekke i kraftig vind. En lun krok eller en plassering inntil en vegg gir nødvendig le og reduserer risikoen for mekaniske skader. Vinden bidrar også til raskere uttørking av både jord og blader, noe som øker vanningsbehovet betraktelig.

Enten du planter i potte, ampel eller direkte i bedet, må du sørge for at stedet er godt forberedt. For pottekultur er det viktig å velge en stor nok potte, gjerne minst 20-30 liter, for å gi rotsystemet god plass til å utvikle seg. Dette reduserer også hyppigheten av vanning, da en større jordmengde holder bedre på fuktigheten. Sørg for at potten har dreneringshull i bunnen for å unngå at røttene blir stående i vann.

Jord og potteforhold

Jordkvaliteten er avgjørende for at Susanne med det sorte øye skal trives og vokse seg stor og frodig. Planten foretrekker en næringsrik, veldrenert og humusrik jord som klarer å holde på fuktigheten uten å bli vasstrukken. En god standard blomsterjord av høy kvalitet er et utmerket utgangspunkt. For å forbedre strukturen og dreneringen ytterligere, kan du blande inn litt perlitt eller sand. Dette sikrer at røttene får tilstrekkelig med oksygen, noe som er essensielt for å forhindre rotrot.

For planting i potter og krukker er det spesielt viktig å fokusere på drenering. Stående vann rundt røttene er en av de vanligste årsakene til at planten mistrives. Sørg alltid for at potten har rikelig med dreneringshull i bunnen. Et lag med lecakuler eller potteskår i bunnen av potten kan også bidra til å forbedre dreneringen og hindre at jorden tetter igjen hullene. En god jordblanding for pottekultur kan bestå av blomsterjord, kompost for næring, og perlitt for luftighet.

Når du planter direkte i hagebedet, bør du forbedre den eksisterende jorden før planting. Grav et romslig plantehull og bland inn rikelig med godt omdannet kompost eller kugjødselkompost. Dette tilfører både langtidsvirkende næring og forbedrer jordstrukturen, slik at den blir mer porøs og holder bedre på fuktigheten. Hvis jorden i hagen din er tung og leirholdig, er det ekstra viktig å blande inn sand eller grus for å sikre god nok drenering.

Planten har et raskt voksende og kraftig rotsystem som krever plass. Velg derfor en romslig potte fra starten av, slik at du unngår å måtte potte om midt i sesongen. En for liten potte vil begrense veksten, tørke ut raskt og kreve hyppigere gjødsling og vanning. En større potte gir en mer stabil vekst og en mer robust plante som er bedre rustet til å takle varme og tørre perioder.

Støtte og klatremuligheter

Som en naturlig klatreplante er Susanne med det sorte øye avhengig av en form for støtte for å kunne vise seg fra sin beste side. Uten noe å klatre på vil den slynge seg langs bakken og bli mer utsatt for snegler og soppsykdommer. Å gi den et egnet klatrestativ er derfor ikke bare et estetisk valg, men også en viktig del av stellet for å holde planten sunn og frisk. Det finnes mange alternativer, fra enkle bambuspinner og tråder til mer forseggjorte espalier og obelisker.

Når planten er ung, kan den trenge litt hjelp til å finne veien til klatrestativet. Du kan forsiktig lede de første skuddene mot støtten og eventuelt binde dem løst fast med en myk hyssing eller planteklips. Når den først har fått tak, vil den raskt begynne å slynge seg oppover av seg selv. Det er fascinerende å følge den daglige veksten, da den kan vokse flere centimeter på en enkelt dag under optimale forhold.

Valget av klatrestøtte bør tilpasses voksestedet og ønsket utseende. I en potte kan en obelisk eller et lite kjegleformet stativ være et godt valg, da det gir en fin, søyleaktig vekst. Langs en vegg eller et gjerde er et espalier eller et nett ideelt for å la planten spre seg utover og dekke en større flate. Du kan også spenne opp tråder fra taket på en balkong ned til potten, noe som skaper en flott, grønn gardin i løpet av sommeren.

Det er viktig å sette på plass klatrestøtten samtidig som du planter, eller kort tid etterpå. Å prøve å installere et stativ når planten allerede har blitt stor, kan lett føre til at stengler og blader blir skadet. Sørg for at støtten er solid og godt forankret, slik at den tåler vekten av en fullvokst plante og ikke velter i vinden. En robust og funksjonell støtte er en investering i plantens helse og skjønnhet.

Blomstring og fjerning av visne blomster

En av hovedgrunnene til at Susanne med det sorte øye er så elsket, er dens utrolige og langvarige blomstring. For å maksimere antall blomster gjennom sesongen, er det et enkelt, men svært effektivt tiltak du bør gjennomføre jevnlig: fjerning av visne blomster, også kjent som «deadheading». Når en blomst er avblomstret, vil planten naturlig begynne å bruke energi på å utvikle frø. Ved å knipe av de visne blomstene, signaliserer du til planten at den skal fortsette å produsere nye knopper i stedet for frø.

Denne prosessen er enkel og kan gjøres for hånd eller med en liten saks. Gå over planten regelmessig, gjerne et par ganger i uken, og fjern alle blomster som har begynt å visne. Dette holder ikke bare planten pen og ryddig, men stimulerer den til kontinuerlig ny blomstring. Resultatet er en plante som er dekket av friske, fargerike blomster fra tidlig sommer og helt til frosten kommer.

I tillegg til å fjerne visne blomster, er jevn tilgang på vann og næring avgjørende for en rik blomstring. Planten bruker mye energi på å produsere blomster, og hvis den mangler ressurser, vil blomstringen avta. Sørg for at jorden holdes jevnt fuktig, spesielt i varme perioder, og gi den en flytende, blomsterfremmende gjødsel annenhver uke gjennom hele vekstsesongen. En gjødsel med høyt innhold av fosfor og kalium er ideell.

Noen ganger kan planten få en periode med færre blomster, selv om den ser sunn ut. Dette kan skyldes en endring i været, for eksempel en kjølig eller overskyet periode, eller at den har brukt opp næringen i jorden. I slike tilfeller kan en ekstra dose gjødsel og en retur til solrikt og varmt vær raskt få i gang blomstringen igjen. Tålmodighet og konsekvent stell er nøkkelen til å nyte en overveldende blomsterprakt.

Vekstsesongens utfordringer

Selv med godt stell kan det oppstå utfordringer i løpet av vekstsesongen. En av de vanligste er angrep av skadedyr, spesielt bladlus og spinnmidd. Disse små insektene trives ofte under varme og tørre forhold, og kan formere seg raskt. Inspiser planten jevnlig, spesielt på undersiden av bladene og på nye skudd. Ved første tegn til angrep kan du prøve å spyle dem bort med en kraftig vannstråle eller tørke dem av for hånd.

Hvis angrepet er mer omfattende, kan det være nødvendig å bruke et insektmiddel. Grønnsåpevann er et mildt og effektivt alternativ som kan blandes hjemme. Bland en spiseskje grønnsåpe med en liter vann og spray på de angrepne områdene. Gjenta behandlingen med noen dagers mellomrom til skadedyrene er borte. Det er viktig å behandle tidlig for å hindre at angrepet sprer seg og svekker planten.

En annen utfordring kan være meldugg, en soppsykdom som viser seg som et hvitt, melaktig belegg på bladene. Dette oppstår gjerne ved høy luftfuktighet og dårlig luftsirkulasjon. For å forebygge meldugg, bør du unngå å vanne på bladverket, spesielt sent på kvelden. Sørg for at planten har nok plass rundt seg til at luften kan sirkulere fritt. Hvis du oppdager meldugg, fjern de angrepne bladene umiddelbart for å hindre spredning.

Gule blader kan også være et tegn på at noe er galt. Dette kan skyldes flere ting, men de vanligste årsakene er enten overvanning eller næringsmangel. Kjenn på jorden før du vanner; hvis den er våt, la den tørke litt opp. Hvis jorden er tørr og planten ikke har fått gjødsel på en stund, er det sannsynligvis næringsmangel. Gi den en dose med flytende gjødsel, og de nye bladene som vokser ut bør være grønne og friske.

Forberedelser til sesongavslutning

Når høsten nærmer seg og temperaturene begynner å synke, vil veksten til Susanne med det sorte øye avta. Dette er tiden for å begynne å forberede planten på sesongavslutningen. Reduser gradvis både vanning og gjødsling ettersom dagene blir kortere og kjøligere. Planten vil ikke lenger ha det samme behovet for vann og næring som i høysesongen, og en reduksjon i stellet vil hjelpe den med å roe ned veksten på en naturlig måte.

Før den første nattefrosten melder seg, må du bestemme deg for plantens skjebne. Siden den ikke tåler frost, har du to hovedalternativer: å la den visne ned og behandle den som en ettårig plante, eller å forsøke å overvintre den innendørs. Hvis du velger det første alternativet, kan du la den stå ute til frosten tar den. Før du kaster den på komposten, kan det være lurt å samle frø fra de modne frøkapslene for å så nye planter til neste vår.

Hvis du ønsker å prøve å overvintre planten, må den tas inn før den første frosten. Klipp den kraftig tilbake, gjerne til den er bare 15-20 cm høy. Dette gjør den mer håndterbar og reduserer risikoen for at skadedyr blir med inn. Plasser den i et lyst og kjølig rom, for eksempel en kjeller med vindu eller et frostfritt veksthus, med en temperatur på rundt 10-15 grader Celsius. Vanningen må reduseres til et minimum gjennom vinteren; jorden skal kun holdes lett fuktig for å hindre at røttene tørker helt ut.

Enten du velger å overvintre eller starte på nytt med frø, markerer høsten slutten på en livlig og fargerik sesong. Å rydde opp i potter og bed, fjerne gamle planterester og forberede for vinteren er en viktig del av hagearbeidet. Dette sikrer en ryddig avslutning og legger grunnlaget for en ny, vellykket sesong neste år, kanskje med nye generasjoner av Susanne med det sorte øye sådd fra dine egne frø.

📷  Forest & Kim Starr, CC BY 3.0, via Wikimedia Commons