For å oppnå en vellykket potethøst er det helt avgjørende at man starter med riktig teknikk ved planting og formering. Prosessen begynner lenge før man setter spaden i jorda, med nøye utvalg av settepoteter som er friske og livskraftige. Som gartner må man ha kontroll på både jordtemperatur og kalenderen for å gi plantene den beste starten. En god start legger fundamentet for alt det videre arbeidet som skal gjøres i åkeren.

Potet
Solanum tuberosum
Lettstelt
Sør-Amerika
Grønnsak (Eårig)
Miljø & Klima
Lysbehov
Full sol
Vassbehov
Moderat (Jamn)
Luftfukt
Moderat
Temperatur
Kjølig (15-20°C)
Frosttoleranse
Frostkjenslig (0°C)
Overvintring
Kjølig tørr lagring (4-7°C)
Vekst & Blomstring
Høgd
40-100 cm
Breidd
40-60 cm
Vekst
Rask
Skjering
Hypping tilrådd
Blomstringskalender
Juni - August
J
F
M
A
M
J
J
A
S
O
N
D
Jord & Planting
Jordkrav
Laus, humusrik
Jord-pH
Sur (4.8-6.0)
Næringsbehov
Høgt (Kvar 2-4 veke)
Ideell stad
Solrik hagebed
Eigenskapar & Helse
Prydnadsverdi
Matplante
Bladverk
Grøn, samansett
Lukt
Ingen
Giftighet
Giftige delar (Solanin)
Skadedyr
Potetbille, tørròte
Formeiring
Setjepoteter

Utvelgelse og forberedelse av settepoteter

Det er alltid anbefalt å bruke sertifiserte settepoteter for å unngå at man sprer virus og andre sykdommer i hagen. Sertifiserte knoller er kontrollert av fagfolk og garanterer at du starter med et sunt og sterkt utgangspunkt. Man kan velge mellom tidlige sorter, halvtidlige sorter eller sene sorter avhengig av når man ønsker innhøsting. Ved å velge riktig sort kan man sikre at potetene passer perfekt til de lokale klimaforholdene.

Lysgroing er en teknikk som gir potetene et viktig forsprang før de i det hele tatt kommer ned i jorda. Dette gjøres ved å legge settepotetene lunt og lyst, men ikke i direkte sollys, noen uker før planting. Da vil det utvikle seg korte, mørkegrønne og kraftige groer som tåler håndteringen under selve plantingen. Denne metoden kan fremskynde innhøstingen med opptil to uker, noe som er svært gunstig i nordisk klima.

Størrelsen på settepoteten har også en betydning for hvor mange stilker og dermed hvor mange poteter hver plante gir. En potet på størrelse med et lite hønseegg regnes ofte som den ideelle størrelsen for et godt utbytte. Hvis knollene er veldig store, kan man i noen tilfeller dele dem, men dette øker faren for råteangrep. Profesjonelle gartnere foretrekker som regel hele knoller for å minimere risikoen for infeksjoner fra sårflater.

Sjekk alltid settepotetene nøye for tegn på lagringsråte eller mekaniske skader før du setter dem ut i lyset. Knoller som virker myke eller har unormal lukt, bør fjernes og kastes umiddelbart for sikkerhets skyld. Det kreves friske morplanter for å produsere friske datterknoller som kan nytes på middagsbordet senere. Kvalitet i første ledd er den sikreste veien til suksess for enhver som dyrker sine egne matvarer.

Tidspunkt og jordforberedelse

Jordtemperaturen er kanskje den viktigste faktoren man må ta hensyn til før man begynner å plante poteter ute. Jorda bør holde minst åtte grader celsius før knollene legges ned for at de skal spire effektivt. Hvis jorda er for kald og våt, vil settepotetene kunne ligge og råtne i stedet for å begynne å vokse. Bruk gjerne et jordtermometer for å være helt sikker på at forholdene er riktige for plantene.

Før planting bør jorda bearbeides grundig slik at den er løs og fri for ugress som kan konkurrere. Man kan med fordel grave inn litt moden kompost eller naturgjødsel for å gi plantene en næringsrik startpakke. Jorda skal være lett å jobbe med og ikke klebe seg til verktøyet når man graver furene. God struktur sikrer at luft slipper til røttene, noe som er helt essensielt for knollenes utvikling.

Planleggingen av radene bør gjøres slik at det er god plass mellom hver plante for å sikre luftsirkulasjon. Det er vanlig å ha en avstand på omtrent tretti centimeter mellom hver settepotet i selve raden i åkeren. Mellom radene bør man beregne cirka sytti centimeter slik at man får plass til å hyppe jord senere. Riktig avstand reduserer smittepresset og gjør det enklere å utføre vedlikeholdsoppgaver gjennom hele sommeren.

I kystnære strøk eller i sør kan man ofte starte plantingen allerede i april hvis våren er tidlig og mild. I innlandet og lenger nord må man ofte vente til slutten av mai eller til og med begynnelsen av juni. Det er viktig å ikke stresse prosessen, da frostnetter i mai kan skade de unge spirene som kommer opp. Følg med på lokale værvarsler og lær av de erfaringene naboene dine har gjort seg tidligere.

Selve planteoppgaven

Når dagen for planting endelig er her, graver man furer som er omtrent ti til femten centimeter dype i jorda. Legg settepotetene forsiktig ned med groene pekende oppover slik at de raskt finner veien mot lyset. Man må behandle groene som om de var laget av glass, da de lett kan knekke hvis man er uforsiktig. En forsiktig hånd sikrer at planten ikke kaster bort unødvendig energi på å starte helt på nytt.

Etter at potetene er lagt i furene, dekker man dem med jord og klapper den lett til på overflaten. Det er ikke nødvendig å pakke jorda hardt, da potetene trenger et luftig miljø for å trives best mulig. Merk gjerne endene av radene med pinner slik at du vet nøyaktig hvor du har plantet de ulike sortene. Dette gjør det lettere å følge med på hvilke planter som dukker opp først i den nye åkeren.

Hvis man planter i mindre skala, for eksempel i pallekarmer, kan man bruke de samme prinsippene som på en åker. Sørg for at dybden er tilstrekkelig og at jorda holder på fuktigheten uten å bli direkte gjennomvåt og kald. I potter eller sekker er det spesielt viktig å passe på at vannet kan renne ut gjennom hull i bunnen. Poteter hater å stå med røttene i vann, da dette raskt fører til at knollene blir ødelagt.

Noen gartnere velger å dekke jorda med fiberduk etter planting for å øke temperaturen og beskytte mot insekter. Fiberduken fungerer som et lite drivhus som holder på den verdifulle varmen fra sola i de tidlige morgentimene. Dette kan gi en raskere start, spesielt i år der våren er preget av kjølig vær og mye vind. Husk å fjerne duken når plantene har blitt store nok og faren for nattefrost er over.

Formering og frøpoteter

Selv om vi vanligvis bruker knoller for å formere poteter, er det teknisk sett mulig å bruke frø fra potetblomstene. Dette er imidlertid en prosess som mest brukes av foredlere som ønsker å skape helt nye og unike sorter. For den vanlige gartneren er vegetativ formering ved bruk av knoller den desidert mest pålitelige og raskeste metoden. Ved å bruke knoller får man en genetisk kopi av morplanten som man vet har gode egenskaper.

Hvis man ønsker å ta egne «frøpoteter» fra årets avling, må man velge ut de absolutt fineste og friskeste plantene. Merk disse plantene i løpet av sommeren slik at du vet nøyaktig hvilke knoller som skal tas vare på. De utvalgte potetene må lagres under optimale forhold for å beholde spirekraften sin helt frem til neste vår. Det krever disiplin å ikke spise de aller beste potetene selv, men det er nødvendig for fremtiden.

Vær oppmerksom på at virus kan bygge seg opp over flere år hvis man bare bruker egne knoller til formidling. Hvis du merker at avlingene blir mindre og plantene ser svakere ut, bør du kjøpe nytt, sertifisert materiale. Profesjonelle dyrkere bytter ofte ut hele eller deler av utsettet sitt med jevne mellomrom for å holde produksjonen høy. Dette sikrer at du alltid har et sterkt genetisk grunnlag i kjøkkenhagen din hver eneste sesong.

Formering av poteter er en fascinerende prosess som viser naturens evne til å fornye seg selv med litt hjelp. Det gir en følelse av mestring å følge utviklingen fra en liten knoll til en stor plante med mange nye poteter. Gjennom riktig planting og bevisst formering kan man bli selvforsynt med denne viktige matvaren gjennom store deler av året. Hver vår markerer starten på en ny syklus med spenning og forventning for alle oss som elsker jordbruk.