Overvintring av tulipaner

En vellykket overvintring er selve forutsetningen for at tulipanløken skal kunne samle krefter og gjenskape sin praktfulle blomstring neste vår. Mange tror at arbeidet med tulipaner er over etter avblomstring, men de valgene du tar for løkens dvaleperiode er avgjørende for dens overlevelse og fremtidige ytelse. Enten du velger å la løkene bli i jorden eller å ta dem opp for lagring, krever begge metodene kunnskap og forberedelse. Riktig håndtering gjennom den kalde årstiden beskytter løken mot frost, fuktighet og sykdom, og legger grunnlaget for en sunn start når vårsolen igjen begynner å varme.
Overvintring direkte i bakken
For mange hageeiere, spesielt i klima med kalde vintre, er det å la tulipanløkene overvintre direkte i bakken den enkleste og mest vanlige metoden. Tulipanløk er naturlig tilpasset en kald dvaleperiode og trenger faktisk flere uker med lave temperaturer (under 5 °C) for å kunne initiere blomstringen til våren. Dette gjør at de egner seg godt for å bli værende i jorden gjennom vinteren i de fleste deler av landet.
Den absolutt viktigste forutsetningen for vellykket overvintring i bakken er god drenering. Tulipanløk tåler kulde godt, men de tåler ikke å stå i vannmettet, isete jord. Dette fører uunngåelig til råte. Sørg derfor for at bedet er anlagt på et sted der vann ikke samler seg, og at jorden er løs og porøs. I områder med tung leirjord kan det være nødvendig å bygge opphøyde bed for å sikre tilstrekkelig drenering.
Et beskyttende lag med vinterdekke, eller mulch, er svært gunstig, spesielt i områder med lite snødekke og strenge vintre. Snø fungerer som en naturlig og effektiv isolator, men hvis den uteblir, er løkene mer utsatt for frostskader. Etter at bakken har frosset til på senhøsten, kan du legge et 10-15 cm tykt lag med løv, halm, granbar eller barkflis over bedet. Dette laget isolerer jorden, reduserer de store temperatursvingningene og beskytter løkene mot barfrost.
Husk å fjerne vinterdekket gradvis tidlig på våren, rett før eller akkurat i det de første skuddene begynner å titte frem. Hvis dekket blir liggende for lenge, kan det hindre skuddene i å vokse, og det fuktige miljøet under dekket kan fremme soppsykdommer når temperaturen stiger. Ved å fjerne det i tide, gir du de nye skuddene tilgang til lys og luft, og sikrer en sunn start på den nye vekstsesongen.
Fleire artiklar om dette emnet
Opptak og lagring av tulipanløk
I noen tilfeller er det bedre å grave opp tulipanløkene for sommeren og lagre dem innendørs. Dette gjelder spesielt for mange av de mer foredlede og sensitive hybridene som har en tendens til å råtne eller svekkes hvis de blir stående i fuktig sommerjord. Opptak er også nødvendig hvis du ønsker å dele løkene, flytte dem til et nytt sted, eller hvis bedet skal brukes til sommerblomster som krever hyppig vanning.
Det riktige tidspunktet for å grave opp løkene er når bladverket har visnet helt ned og blitt gult eller brunt. Dette signaliserer at løken har trukket til seg all næringen fra bladene og har gått inn i sin dvalefase. Ikke grav dem opp mens bladene fortsatt er grønne. Bruk en hagegaffel for å løsne jorden forsiktig et stykke unna der du tror løkene er, for å unngå å stikke dem i stykker, og løft dem forsiktig opp.
Etter opptak må løkene rengjøres og tørkes. Børst forsiktig av løs jord, men unngå å vaske dem med vann, da dette kan fremme råte. Spre løkene ut på en rist eller i en kasse på et tørt, skyggefullt og godt ventilert sted, for eksempel i en garasje eller under et tak. La dem ligge og tørke i flere uker til det ytre skallet er papiraktig og eventuelle jordrester er helt tørre og lett kan fjernes.
Under tørkeprosessen kan du også fjerne gamle stilkrester og løse skall. Inspiser hver enkelt løk nøye og kast alle som viser tegn til sykdom, råte eller skade. Dette er en viktig del av prosessen for å sikre at du kun lagrer sunne løker, og for å hindre at eventuell sykdom sprer seg under lagringen.
Fleire artiklar om dette emnet
Riktige lagringsforhold
Når tulipanløkene er helt tørre og rene, er de klare for lagring frem til planting om høsten. De ideelle lagringsforholdene er avgjørende for å bevare løkens livskraft. Løkene bør oppbevares på et sted som er mørkt, tørt, kjølig og har svært god luftsirkulasjon. En temperatur på rundt 15-20 °C er optimal gjennom sommeren. En kjeller, en bod eller en garasje er ofte egnede steder.
God luftsirkulasjon er kanskje den viktigste faktoren for å forhindre mugg og råte. Unngå å lagre løkene i tette plastposer eller bokser. Nettingposer, som de du kjøper appelsiner i, er perfekte for lagring. Du kan også bruke papirposer med hull i, eller spre løkene ut i ett lag i åpne kasser eller på brett. Sørg for at løkene ikke ligger for tett sammen, slik at luften kan sirkulere fritt rundt hver enkelt.
Det er viktig å unngå fuktighet under lagringen. Et fuktig miljø vil garantert føre til at løkene begynner å råtne. Samtidig må du unngå å lagre dem i nærheten av frukt, spesielt epler. Modnende frukt avgir etylengass, en gass som kan forårsake at løkene blir sterile eller utvikler seg unormalt. Hold derfor løkene adskilt fra fruktlageret.
Inspiser de lagrede løkene med jevne mellomrom gjennom sommeren, for eksempel en gang i måneden. Se etter tegn til mugg, råte eller uttørking. Fjern umiddelbart alle løker som ser syke ut for å hindre at problemene sprer seg til resten. Ved å følge med på løkene, sikrer du at du har en samling av sunne og livskraftige løker klare for planting når høsten kommer.
Klargjøring for ny planting
Når høsten nærmer seg og det er på tide å tenke på planting igjen, må du gjøre en siste inspeksjon av de lagrede løkene. Ta dem ut fra lagringsstedet og gå nøye gjennom hver enkelt. Sjekk at de fortsatt er faste og frie for sykdomstegn. Kast de som har blitt myke, har tørket helt inn eller har utviklet betydelig med mugg i løpet av lagringsperioden.
Dette er også et godt tidspunkt for å sortere løkene etter størrelse, hvis du ikke allerede har gjort det. De største løkene vil gi de største og kraftigste blomstene og bør plasseres på de mest fremtredende stedene i bedet. De mellomstore og mindre sideløkene kan plantes for seg selv i et «oppformeringsbed» der de kan vokse seg større. Ved å sortere dem, kan du planlegge designet av blomsterbedet mer effektivt.
Før du planter, forbered det nye voksestedet grundig. Sørg for at jorden er løs, veldrenert og rik på organisk materiale. Som tidligere nevnt, er vekstskifte en god praksis, så unngå å plante tulipanene på nøyaktig samme sted som de ble gravd opp fra, hvis mulig. Dette reduserer risikoen for oppbygging av jordbårne sykdommer som kan ha påvirket den forrige avlingen.
Plant løkene til riktig tid og på riktig dybde, slik det er beskrevet i retningslinjene for planting. Ved å fullføre denne syklusen – fra opptak og riktig lagring til nøye forberedelse og ny planting – gir du dine tulipaner de aller beste forutsetningene. Denne innsatsen belønnes rikelig når hagen igjen eksploderer i farger den påfølgende våren, drevet av sunne og velpleide løker.