Planting og formering av kermesbær

Planting av kermesbær er en prosess som krever planlegging for å sikre at denne kraftige planten får en god start i hagen. Det er essensielt å velge et sted hvor den kan få utvikle seg fritt uten å kvele andre sårbare vekster i nærheten. Siden planten utvikler en dyp pælerot, bør du vurdere plasseringen nøye, da den ikke liker å bli flyttet på senere i livet. Ved å følge noen enkle prinsipper for planting, vil du legge til rette for en frodig utvikling fra første sesong.

Når du skal plante kermesbær, bør du starte med å grave et hull som er betydelig større enn selve rotballen. Dette gir de unge røttene løs jord å spre seg i, noe som er kritisk for etableringen. Bland gjerne inn litt kompostert husdyrgjødsel eller god hagejord i bunnen av hullet for å gi ekstra energi. Husk å vanne grundig både før og etter plantingen slik at jorda får god kontakt med røttene med en gang.

Den beste tiden for utplanting i norske hager er vanligvis etter at faren for nattefrost er helt over i mai eller juni. Unge planter er mer følsomme for kulde enn etablerte eksemplarer, så det lønner seg å vente på stabile temperaturer. Velg gjerne en dag med overskyet vær eller plant sent på ettermiddagen for å redusere fordampingen fra bladene. Dette minsker stresset på planten og gir den en roligere overgang til det nye voksestedet.

Avstanden mellom hver plante bør være minst én meter for å unngå at de kjemper om de samme ressursene når de blir store. Selv om småplantene ser uskyldige ut ved utplanting, vil de i løpet av kort tid kreve mye plass både over og under jorda. En god avstand sikrer også at det er nok luftsirkulasjon mellom plantene, noe som forebygger soppsykdommer på bladverket. Ved å tenke fremover sparer du deg selv for mye arbeid med omorganisering av hagen senere.

Forberedelse av voksestedet

Før du setter spaden i jorda, bør du analysere dreneringsforholdene på det valgte arealet for å unngå problemer. Kermesbær trives dårlig i jord som er konstant mettet med vann, da dette kan føre til at den tykke roten råtner. Dersom området er utsatt for vannsamlinger, kan det være lurt å bygge opp et lite opphøyd bed for planten. Dette sikrer at overskuddsvannet renner bort og at røttene får tilgang til nødvendig oksygen gjennom hele året.

Jordens næringsinnhold bør være høyt, da kermesbær produserer en enorm mengde biomasse på kort tid. En grundig bearbeiding av jorda ned til minst 40 centimeters dybde vil hjelpe planten med å etablere sin karakteristiske pælerot. Fjern store steiner og flerårig ugress som kveke, slik at den nye planten slipper å kjempe for sin plass. En ren og næringsrik startposisjon er ofte forskjellen mellom en middels og en fantastisk planteopplevelse.

Lysforholdene på det utvalgte stedet må også tas med i beregningen for en vellykket planting. Kermesbær foretrekker en plass i full sol eller halvskygge for å kunne utvikle sine dype farger og rikelige bærmengder. Selv om den kan vokse i mer skyggefulle kroker, vil den der ofte bli mer langstrakt og få færre blomsterklaser. Finn en balanse der planten får minst seks timer direkte sollys hver dag for best mulig resultat.

Vindbeskyttelse er et annet viktig poeng som gjerne overses når man planlegger plantingen av denne arten. De urteaktige stenglene er fylt med vann og kan lett knekke hvis de blir utsatt for kraftige vindkast i en åpen hage. Ved å plassere den i nærheten av en hekk, en levegg eller et uthus, gir du den den nødvendige beskyttelsen. Dette bidrar til at planten beholder sin majestetiske form gjennom hele sommeren og høsten.

Formering med frø

Å så kermesbær fra frø er en rimelig og effektiv metode for å få mange planter til hagen. Frøene bør ideelt sett sås om høsten direkte på voksestedet eller i potter som står ute over vinteren. De trenger nemlig en periode med kulde for å bryte frøhvilen, en prosess som kalles stratifisering i gartnerverdenen. Naturen ordner dette best selv hvis frøene får ligge i fuktig jord gjennom de kalde månedene.

Dersom du velger å så frøene innendørs, må du simulere vinteren ved å legge frøene i kjøleskapet i noen uker. Bruk fuktet sand eller vermikulitt i en tett pose for å holde på fuktigheten under kuldebehandlingen. Etter denne perioden kan frøene sås i vanlig såjord og plasseres lyst og varmt for å starte spiringen. Vær tålmodig, da det kan ta flere uker før de første små grønne skuddene titter frem fra jorda.

Når de små plantene har fått sine første par med ekte blader, bør de prikles om til egne potter. Bruk en næringsrik pottejord som gir dem den energien de trenger for å vokse seg sterke før utplanting. Pass på at de får nok lys slik at de ikke blir tynne og «ranglete» mens de står inne. Gradvis tilvenning til utelivet, såkalt herding, er nødvendig for at de ikke skal få sjokk når de til slutt plantes ut.

Husk at kermesbær ofte selvsår seg villig i hagen hvis bærene får falle til jorda og bli liggende. Du vil sannsynligvis finne små selvsådde planter rundt omkring morplanten neste vår, som du forsiktig kan grave opp og flytte. Dette er den enkleste formen for formering og krever minimalt med innsats fra din side som gartner. Vær bare selektiv med hvor mange du lar vokse opp, da de raskt kan ta over større arealer.

Formering ved deling av rot

Selv om frøformering er vanligst, kan eldre planter også deles for å skape nye eksemplarer av samme kvalitet. Dette gjøres best tidlig på våren akkurat når de første skuddene begynner å vise seg over bakkenivå. Ved å dele roten på dette tidspunktet, gir du de nye plantene hele vekstsesongen til å etablere seg på sitt nye sted. Vær forberedt på at roten kan være både stor og tung, så en skarp spade er et helt nødvendig verktøy.

Når du har gravd opp roten, bør du dele den slik at hvert nye stykke har minst ett kraftig vekstpunkt eller skudd. Prøv å beholde så mye av smårotnettet som mulig på hver del for å lette etableringen etter flytting. Snittflatene bør være rene for å minske faren for infeksjoner eller råte i de underjordiske delene. Plant de nye delene umiddelbart slik at de ikke tørker ut i den skarpe vårsola eller vinden.

Det er verdt å merke seg at deling av kermesbær kan være en utfordring på grunn av den dype pæleroten. Ofte vil planten reagere med å sture litt det første året etter en såpass kraftig forstyrrelse av rotsystemet. Ikke mist motet hvis veksten er litt tregere i starten; så snart den har funnet feste, vil den skyte fart igjen. God vanning i ukene etter delingen er helt avgjørende for at prosessen skal bli vellykket.

Bruk av hansker er ekstremt viktig under hele prosessen med å dele og håndtere røttene til kermesbær. Rotsaften inneholder høye konsentrasjoner av de stoffene som gjør planten giftig, og hudkontakt bør unngås. Rengjør verktøyet grundig etter bruk for å fjerne rester av plantesaft og jord før du bruker det på andre planter. Ved å være nøye med hygienen beskytter du både deg selv og resten av plantene i hagen din.