Suksess med planting av klematis Jackmanii starter med grundig planlegging og valg av det helt riktige tidspunktet. Denne prosessen legger fundamentet for hele plantens livsløp og dens evne til å trives i hagen din. Det er ikke bare snakk om å grave et hull, men om å skape et optimalt miljø for røttene. En god start vil spare deg for mange problemer og bekymringer i årene som kommer.

Jackmanklematis
Clematis 'Jackmanii'
Middels pleie
Storbritannia (Hybrid)
Lauvfellande klatreplante
Miljø & Klima
Lysbehov
Sol (skugga for røtene)
Vassbehov
Regelmessig, jamt fuktig
Luftfukt
Moderat
Temperatur
Temperert (15-25°C)
Frosttoleranse
Herdig (-25°C)
Overvintring
Utendørs (herdig)
Vekst & Blomstring
Høgd
300-400 cm
Breidd
100-200 cm
Vekst
Rask
Skjering
Kraftig beskjæring (Gruppe 3)
Blomstringskalender
Juli - September
J
F
M
A
M
J
J
A
S
O
N
D
Jord & Planting
Jordkrav
Fræv, veldrenert
Jord-pH
Nøytralt (6.5-7.5)
Næringsbehov
Høgt (månadleg i sesongen)
Ideell stad
Sørvegg, skugge ved rota
Eigenskapar & Helse
Prydnadsverdi
Store lilla blomar
Bladverk
Grønt, trekopla
Lukt
Ingen
Giftighet
Giftig ved inntak
Skadedyr
Bladlus, klematisvisning
Formeiring
Stiklingar, avleggarar

Det beste tidspunktet for planting er enten tidlig om våren eller tidlig om høsten når jorda er fuktig. Om våren får planten hele vekstsesongen på seg til å etablere et sterkt rotsystem før vinteren. Høstplanting drar nytte av at jorda fortsatt er varm, noe som stimulerer rotvekst selv om toppen hviler. Uansett når du velger å plante, må du sørge for at planten får nok vann i etableringsfasen.

Før du setter planten i jorda, bør du la potten stå i en bøtte med vann til det slutter å boble. Dette sikrer at rotklumpen er gjennomvåt helt inn til kjernen før den blir plassert i sitt nye hjem. En tørr rotklump kan ha vanskelig for å ta opp fuktighet fra den omkringliggende jorda etter planting. Dette enkle trinnet er ofte forskjellen mellom en plante som sturer og en som trives umiddelbart.

Hullet du graver bør være betydelig større enn selve potten planten kommer i fra gartneriet. En dybde og bredde på minst 50 centimeter gir plass til å løsne jorda og tilsette god kompost. Bland den eksisterende jorda med organisk materiale for å forbedre både strukturen og næringsinnholdet for røttene. God plass og løs jord gjør at de nye røttene raskt kan spre seg utover og nedover.

Teknikker for vellykket planting i hagen

En viktig detalj ved planting av denne typen klematis er selve plantedybden i det klargjorte hullet. Du bør plante den slik at de nederste 5-10 centimeterne av stengelen havner under jordoverflaten. Dette stimulerer planten til å utvikle flere skudd fra basen og gir bedre beskyttelse mot sykdom. Hvis planten skulle bli angrepet av visnesyke, vil de underjordiske knoppene kunne drive frem nye skudd.

Plasseringen i forhold til vegger eller gjerder krever også litt strategisk tenkning for å unngå tørre soner. Unngå å plante helt inntil en husvegg der takskjegget kan hindre naturlig regnvann i å nå røttene. En avstand på 30-40 centimeter fra veggen er som regel ideelt for å sikre naturlig fuktighet. Bruk gjerne en skråstilt pinne for å lede planten fra bakken og bort til selve klatrestativet.

Når planten er på plass, må jorda trykkes fast rundt rotklumpen, men unngå å pakke den for hardt. Du vil fjerne store luftlommer uten å ødelegge den porøse strukturen som røttene trenger for å puste. Etterfyll med jord til nivået er jevnt, og lag gjerne en liten voll for å holde på vannet. En grundig vanning umiddelbart etter planting hjelper jorda med å legge seg naturlig rundt alle røttene.

Beskyttelse av den nedsatte planten mot sterkt sollys de første dagene kan redusere stress og fordamping. Du kan bruke en enkel skyggevev eller en stor potte på hodet i de varmeste timene av dagen. Dette gir planten ro til å begynne gjenopprettingen etter flyttingen fra potten til det åpne jordsmonnet. Etter en ukes tid vil den som regel være robust nok til å tåle de vanlige forholdene på stedet.

Formering ved hjelp av stiklinger

Formering av egne planter er en givende hobby som lar deg fylle hagen med favorittene dine helt gratis. Den vanligste metoden for denne sorten er å ta halvharde stiklinger midt på sommeren når veksten er aktiv. Du bør velge sunne skudd som ikke har blomsterknopper, da disse har mest energi til rotutvikling. Bruk en ren og skarp kniv for å ta stiklinger på ca. 10-15 centimeter med minst to bladpar.

Fjern det nederste bladparet og kutt stengelen rett under leddet der bladene satt fast tidligere. Dette punktet inneholder en høy konsentrasjon av veksthormoner som fremmer dannelsen av nye røtter hos stiklingen. Du kan dyppe enden i rotpulver for å øke sjansene for suksess, selv om det ikke er strengt nødvendig. Sett stiklingene i en potte med en blanding av såjord og perlitt for god drenering.

For å holde luftfuktigheten høy, kan du dekke potten med en plastpose eller plassere den i et lite miniveksthus. Plasser potten på et lyst sted, men beskytt den mot direkte, brennende sollys som kan overopphete stiklingene. Sjekk fuktigheten jevnlig og luft ut av og til for å hindre at det dannes mugg på bladene. Etter 4-6 uker bør du kunne se tegn til nye røtter gjennom hullene i bunnen.

Når stiklingene har etablert et godt rotsystem, kan de pottes om i større krukker med vanlig plantejord. Det er lurt å la de små plantene overvintre på et beskyttet sted før de plantes ut permanent. Dette gir dem tid til å bygge opp nok styrke til å tåle konkurransen og klimaet ute i hagen. Egenproduserte planter gir en helt spesiell stolthetsfølelse når de endelig står i full blomst for første gang.

Avlegging som en enkel formeringsmetode

Avlegging er kanskje den sikreste metoden for formering hvis du vil være garantert et godt resultat med minimal innsats. Denne metoden går ut på å bøye en eksisterende stengel ned til bakken og dekke en del av den med jord. Ved å beholde kontakten med morplanten, får det nye skuddet kontinuerlig tilførsel av vann og næring. Dette gjør prosessen mye mindre risikabel enn å jobbe med stiklinger som er skilt fra forelderen.

Velg en lang og bøyelig stengel lavt nede på planten som enkelt kan nå ned til jordoverflaten. Lag et lite sår i barken på undersiden av stengelen der den skal ligge under jorda for å stimulere rotvekst. Fest stengelen til bakken med en teltplugg eller en tung stein slik at den holder seg på plass. Dekk det sårte punktet med fuktig jord og kanskje litt sand for å holde det stabilt og vått.

Det tar vanligvis en hel sesong eller til og med et år før avleggeren har utviklet nok røtter til å klare seg selv. Du må huske å vanne dette området jevnlig, spesielt i tørre perioder gjennom sommeren og høsten. Når du ser kraftig ny vekst fra det tildekkede punktet, er det et godt tegn på at røttene er etablert. Du kan da forsiktig grave litt i jorda for å bekrefte rotutviklingen før du kutter forbindelsen.

Når forbindelsen til morplanten er kuttet, bør den nye planten stå i fred i noen uker til før den flyttes. Dette gir den tid til å venne seg til å leve utelukkende på sine egne røtter i jordsmonnet. Flyttingen bør skje med en så stor jordklump som mulig for å minimere forstyrrelsen av de nye, fine røttene. På denne måten kan du enkelt utvide din samling av Jackmanii uten kompliserte prosedyrer i hagen.