Vassalat treng mykje lys for å utvikle store, faste og symmetriske bladrosettar. For lite lys gir laus vekst, små blad og svekt motstandskraft, medan brå eksponering for sterk sol kan svi bladverket. Den beste plasseringa tek omsyn til både lysstyrke, temperatur og kor raskt vatnet blir oppvarma. Lysbehovet må derfor vurderast ulikt i ein utandørs dam, eit lite kar og eit innandørs akvarium.

Sollys i dam og vasskar

I ein vanleg hagedam trivst vassalat ofte godt med fleire timar direkte sol kvar dag. Godt lys stimulerer både bladvekst og produksjon av nye siderosettar. I kjølege område kan ein solrik plass dessutan hjelpe vatnet med å halde ein gunstig temperatur. Plantane bør likevel ha tilgang til nok vatn under røtene, slik at dei ikkje blir overoppheta.

Små og grunne kar reagerer raskare på sol enn store dammar. Vatnet kan bli svært varmt på ein klar sommardag, særleg i mørke behaldarar. Dersom temperaturen blir for høg, kan røtene bli stressa sjølv om blada toler lyset. Lett skugge midt på dagen kan då gi eit meir stabilt miljø.

Full skugge er sjeldan ideelt for vassalat. Plantane kan overleve, men rosettane blir ofte mindre, flatari og meir opne. Svak vekst gjer dei òg meir utsette for råte og næringsproblem. Flytt plantane gradvis til ein lysare stad dersom dei viser slike teikn.

Vind og sol verkar saman og kan tørke bladkantane. Ein svært eksponert stad kan derfor gi skade sjølv om temperaturen i vatnet er passande. Ei plassering med morgensol og vern mot sterk ettermiddagsvind fungerer ofte godt. Observer plantane og tilpass plasseringa etter lokale forhold.

Tilvenjing og førebygging av solskade

Vassalat som har stått inne, må venjast til direkte sol før han blir sett permanent ut. Blad som er danna under svakt lys, har ikkje same vern som blad utvikla ute. Brå overgang kan gi bleike eller brune felt i løpet av kort tid. Skaden er varig på dei råka blada, sjølv om planten seinare kjem seg.

Start tilvenjinga på ein lys stad utan sterk middagssol. La plantane få nokre timar morgonsol den første dagen. Auk deretter tida og lysstyrken gradvis gjennom ei til to veker. Dersom blada byrjar å bleikne, bør prosessen gå langsamare.

Nyinnkjøpte plantar kan òg vere dyrka under drivhusduk eller kunstlys. Dei bør derfor ikkje automatisk reknast som soltilvende. Spør gjerne korleis dei har vore dyrka, eller gå ut frå at dei treng gradvis tilpassing. Denne føre-var-metoden kostar lite og hindrar mykje skade.

Solskadde ytterblad kan fjernast dersom dei blir heilt tørre eller byrjar å rotne. Blad med mindre kosmetiske skadar kan sitje til planten har danna nye blad. Unngå å fjerne for mykje på éin gong, fordi planten framleis treng fotosyntese. Nye blad som veks fram under rette forhold, vil vanlegvis vere betre tilpassa.

Kunstlys og teikn på feil lysnivå

Innandørs dyrking krev som regel kunstig lys gjennom vinteren. Ei plantelampe bør plasserast slik at alle rosettane får jamn belysning. Dersom berre midten av karet er lyst, vil plantane samle seg der og skugge kvarandre. Brei lysdekning gir meir balansert vekst.

Lampa må ikkje stå så nær at bladtemperaturen blir for høg. Tørre brune kantar og bleike toppar kan vere teikn på sterk varme eller for høg lysintensitet. Flytt lyskjelda litt opp og vurder utviklinga på dei nye blada. Skadde blad blir ikkje reparerte, så nye blad gir den beste informasjonen.

Ved for lite lys strekkjer rosettane seg utover og mistar den kompakte forma. Nye blad blir små, tynne og lysare enn normalt. Formeiringa går ned, medan røtene kan bli lange og sparsamt forgreina. Lengre lysperiode hjelper berre dersom sjølve lysstyrken òg er tilstrekkeleg.

Ein fast døgnrytme gir betre resultat enn tilfeldig belysning. Bruk tidsur og gi plantane ein samanhengande mørkeperiode kvar natt. Kombiner lyset med stabil varme og moderat næring. Når desse faktorane er i balanse, held vassalat seg langt sterkare gjennom den mørke årstida.

Del: